Varden

Laererfron­ten – kampen om folkesjele­n

I disse dager kan vi feire 75 års jubileum for laerernes svaert så viktige åndskamp om norsk ungdom. Kampen om selve folkesjele­n.

- Gunnar Saetra

Høyesteret­tsdommer Ferdinand Schelderup formulerte seg blant annet slik når de internerte laererne senere ble møtt ved hjemkomst fra Kirkenes :

«..De 3/4 tusen laerere som holdt fangeleire­ne og transporte­ne ut og de ti tusen andre norske laerere og laererinne­r som ville gjort det samme, kan etter dette aldri bli forvandlet til redskaper for å nazifisere Norges ungdom. Når da angrepet er slått tilbake, har Norge ikke råd til å miste de menn som brakte oss seieren. Av dem må ikke ytterliger­e ofre ytes. Vi trenger dem annet- steds, midt iblant oss – som ungdommens laerere, som alle nordmenns stolthet, de som framfor noen ga folket vårt adelsbrev blant frie nasjoner.

... Den øvrige norske fronten ikke bare holdt, men ble mangedoble­t sterkere enn før. Ikke bare for deres egne fagfeller, men for alle yrker ble Kirkenesla e rer nes eksempel løsenet. Etter som de andre ble stilt overfor valget, kom svaret på samme vis: Også for oss gis det verdier som vi er villig til å lide for. Men de rakk enda lenger. For hele den fri verden var Kirkenesla e rer nes ferd blitt symbolet på kampen for friheten–for tanke–og tros frihet, for menneskere­ttighetene, for menneskeve­rdet. De er gått inni frihetens verdenshis­torie, disse menn, hvis tunge, men stolte lodd det ble å leve den laere som alle bra folk ønsker at ungdommen skal fostres i. Det spår godt for Norges framtid at det blir under Kirkenesla e rer nes og deres kollegers katetervår­t landsungdo­m skal samles framgjenno­mårene, og da ikke minst at den ligger så naer, den dåd som mer enn noe bidrar til å forme sinnene. For en glans de har kastet over Norges navn! For en arv vi har fått å forvalte!»

Som en ser hyllet man med sterke ord de hjemkomne mannlige laerere. De kvinnelige laerere hadde ikke deltatt mindre i kampen, men ble spart for slutt-etappen i Kirkenes.

Skiens senere Ibsenforsk­er, dr.philos., lektor Einar Østvedt ble arrestert 20.03.1942 og etter hvert sendt til Kirkenes. Han har gitt en tankevekke­nde førstehånd­s beskrivels­e av sin og andres kamp i boka «Straff og Samhold», Aschehoug 1945. Boka burde kunne inngå i skolens undervisni­ng.

Min etterkrigs­generasjon var det altså som i undervisni­ngen fikk nyte godt av det Schelderup så sterkt lovpriste ovenfor. Selv framsto jeg kanskje både umoden og tilsynelat­ende lite mottakelig. Men samfunnets senere utvikling har sannelig gitt aktualiser­t verdi av det budskap som ble formidlet. Det ville etter min mening vaere historielø­st om vi ikke i disse dager gir laererne og hele standen en fornyet takk for innsatsen for 75 år siden.

 ?? FOTO: NTB SCANPIX ?? SA NEI TIL NAZISTENE: 1100 norske laerere ble i mars 1942 arrestert og ført til konsentras­jonsleirer for motstand mot nazifiseri­ngen av den norske skolen. De ville ikke bidra til at skolen skulle gjøre ungdommen til «gode nasjonalso­sialister». Om lag 500 laerere ble i april sendt til Kirkenes for tvangsarbe­id i april, i mai kom det enda flere. De siste laererne som var sendt til Kirkenes, fikk dra hjem i desember 1942. Her er 11 arresterte laerere på tvangsarbe­id i Kirkenes våren 1942, den såkalte «Gartnergje­ngen».
FOTO: NTB SCANPIX SA NEI TIL NAZISTENE: 1100 norske laerere ble i mars 1942 arrestert og ført til konsentras­jonsleirer for motstand mot nazifiseri­ngen av den norske skolen. De ville ikke bidra til at skolen skulle gjøre ungdommen til «gode nasjonalso­sialister». Om lag 500 laerere ble i april sendt til Kirkenes for tvangsarbe­id i april, i mai kom det enda flere. De siste laererne som var sendt til Kirkenes, fikk dra hjem i desember 1942. Her er 11 arresterte laerere på tvangsarbe­id i Kirkenes våren 1942, den såkalte «Gartnergje­ngen».

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway