Mer skatt tross overskudd
I fjor hadde KommuneNorge det beste driftsresultatet på ti år. I samme periode har antall kommuner som skattlegger folks hus og hytter doblet seg. Det bør folk flest merke seg. Det gjelder i høyeste grad også kommunene i Telemark.
Her har flere lokalpolitikere bestemt seg for å innføre eiendomsskatt. De første regningene har allerede begynt å komme i posten. Dette kommer i tillegg til at innbyggerne nå har blitt bombet med antennepunkter og bompenger kort tid tilbake.
Lokale Ap-politikere rundt omkring kaller dette nødvendige tiltak, og sier «når ting må gjøres, så tar vi et spleiselag.» Fremskrittspartiet (og flere med oss) mener kommunene det gjelder har tatt spleiselaget altfor langt.
Jeg forstår også veldig godt at folk begynner å reagere, når de leser om knallresultatene som norske kommuner nå har, samtidig som de får stadig større eiendomsskatteregning i posten.
Fremskrittspartiet blir ofte beskyldt for å «gi mindre skatt til de rike - og mer fra vanlige folk.» Man lar (selvfølgelig) vaere å nevne at regjeringen har måtte ta ulike grep for å imøtekomme tidenes politiske utfordring, gjennom prisfallet på norsk olje. Noe man i relativt stor grad har lyktes med. Det har i hver fall ikke gått rake vegen til helvete, som noen hylte høyt om i forkant av forrige valg.
SSB sitt kommuneregnskap viser at skatteinntektene økte med 14 milliarder i 2016. I snitt satt kommunene igjen med mer til overs etter å ha betalt sine såkalte faste utgifter. Vi i Fremskrittspartiet mener at et voksende overskudd snart må bety kutt i eiendomsskatten. Det er vanskelig å forsvare økt eiendomsskatt på hus og hytte når man har overskudd og relativt liten gjeld.
Frp mener eiendomsskatten er en usosial skatt som hardest rammer de med lav eller vanlig inntekt. Med rekordgode år for kommuneøkonomien burde kommunene, inkludert kommunene i Telemark, bruke overskuddet til å fjerne eller redusere eiendomsskatten.
Det kan synes som om flere nå begynner å se sammenhengene mellom hvem som styrer i kommunene, og hva dette genererer av økte utgifter for enkeltpersoner, naeringsliv og familier. Arbeiderpartiet opplever i disse tider krisemålinger, og det over tid. Årsaker er nok ikke alltid sammensatte og kompliserte.