Boligutbygging på Åfoss
En av fordelene mange trekker frem ved å bo i Grenland er den fine naturen omkring oss.
Ifølge forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), finnes det en positiv samvariasjon (les: sammenheng) mellom hjerterytmen og eksponering for natur (kilde: forskning. no – Elin Judit Straumsvåg). De samme fordelene finner man i en rekke andre fysiologiske faktorer, men ikke minst også i forhold til mental helse.
I en studie gjennomført av forskeren Peter James ved Harvard universitet i USA ble forholdet mellom eksponering for natur og dødelighet kartlagt. Resultatene viste en høyere dødelighet (12 prosent høyere) blant subjektene som var bosatt i «mindre grønne områder». Videre undersøkelser viste at depresjon ble vurdert til å vaere hovedårsaken. Overrasket over sine egne funn uttalte James at det er en: «...direkte kognitiv fordel og restorativ kvalitet i å vaere i naturen…» Studien viste dermed at natur og grønne lunger som parker har en signifikant (positiv) rolle i menneskers helse.
Igjen har NMBU forsket; denne gang på hjerte,- og lungesyke. Pasienter med «god utsikt» til omgivelsene hadde en bedre utvikling enn andre. De som ikke hadde utsikt i det hele tatt, meldte om: «... dårligere mental helse etter fire uker.» Vi snakker da om naturlige omgivelser, ikke menneskeskapte.
Forskningen er full av slike studier som viser kvalitetene som ligger i naturen og i samspillet mellom mennesket og naturen. Derfor er det viktig at vi utvikler og ivaretar grønne områder. På Åfoss, hvor undertegnede bor, er det nå planer for utbygging av boliger på Bervikåsen. Utbyggingen starter i sør, før den beveger seg mot Åfoss. Det snakkes om 400 boliger. Dette området er ifølge avisene på cirka 210 dekar, er stort sett skogkledd og ligger mellom Åfoss, Farelva og Steinsrudsvingene.
Utbygger sier i brev til kommunen at «...det er ingen spesielle miljøverdier registrert i området som skulle tilsi at utbygging kan foretas». For meg er dette mitt naermeste turområde. Jeg kan ta på meg skoene hjemme, i gangen, gå ut døren og vaere i denne skogen i løpet av få minutter. Her går vi tur, her plukker vi sopp, her peller vi baer og her trives vi. Det er viktig for vår livskvalitet. Det er ikke slik at Norge vil gå tom for skog. Men avsnittene over viser hvor viktig naerskogen og grønne lunger er der hvor mennesker ferdes. Det bør vaere et mål at mennesker i Grenland skal ha god helse. Det er også god økonomi i at folk har god helse.
Hvorfor skal man fortette områder som i seg selv ikke baerer preg av å vaere direkte urbane? Er ikke litt av kvaliteten av slike områder nettopp at man har kort vei til naturen? Hvorfor skal man flytte grensene til marka lenger vekk? Er det et mål at folk skal sette seg i bilen for å komme seg ut i naturen, eller bør terskelen heller bli lavere? Man kan fort ende opp med en «smultringeffekt», hvor vi kun har en ring med natur rundt oss, mens naerområdene på innsiden av smultringen er blitt til en asfaltjungel. Jeg forstår viktigheten av fortetning, men på områder som Åfoss blir det feil strategi.
Er det god miljøpolitikk å hugge ned skog på Åfoss for å bygge eneboliger som sannsynligvis vil vaere mer avhengig av bil, enn tilsvarende boliger som bygges naermer Skien by? Politikerne ser ut til å tro det, siden de aksepterte å bygge boliger her. I Oslo har betydningen av naerskogen manifestert seg i den kjente «Markaloven» og «Markagrensen».
Nylig skrev Varden at denne boligutbyggingen nå stoppes (midlertidig) av kravet om at utbygger skal bekoste ny gang og sykkelvei til 30 millioner kroner før de kan begynne å bygge. Utbygger sier på sin side at en slik gang og sykkelvei vil gi fordeler til mange og at Skien kommune bør vaere med å spleise. Utbyggerne roser sitt eget prosjekt (som seg hør og bør) og sier at folk i Oslo ønsker å bo på steder som dette, i eneboliger, fremfor å bo i mindre enheter, naermere byen.
Selv kan ikke jeg forstå at det skal lokke folk fra Oslo å komme til et sted hvor man fjerner naturen som omkranser boligområdene. Oslofolk er flinke på å bruke naturen og naerhet til marka er en ettertraktet kvalitet. Man flytter ikke fra Oslo til Skien for å bo urbant, det er jeg enig med utbyggerne i. Men Åfoss blir mer urbant, ikke mindre av denne utbyggingen. Jeg er enig i at Åfoss trenger bedre tilkobling til resten av byen for myke trafikanter. Men det må gå an å få dette til, uten å rasere naerturområdene.
Politikerne bør prioritere andre områder når det gjelder boligutvikling. Ikke ta fra oss vår største kilde til god folkehelse. Nå har politikerne en mulighet. Si nei til finansiering av veg for utbyggerne som naturligvis tenker profitt fremfor helsen til innbyggerne på Åfoss. La «hundremeterskogene» bestå!