Varden

Laererfron­ten - en misforståe­lse?

- Inger Cecilie Stridsklev

Gunnar Saetra hedrer 24.3. Laererfron­tens «svaert så viktige åndskamp om norsk ungdom». De kunne «aldri bli gjort til redskaper for å nazifisere norsk ungdom». Det var heller aldri meningen.

Allerede fra 1930-årene oppfattet de fleste medlemmer av Nasjonal Samling det som hets å bli kalt nazister. Som svar på denne hetsen skrev Quisling 29.1.1938 artikkelen «Det rette navnet». Der skrev han «Vi har også brukt ordet ’Sosialindi­vidualisme’ på vår bevegelse. Vi har dermed villet fremheve at den slett ikke tilsikter en kollektiv undertrykk­else av individets rett, men tvert imot en samfundsor­dning hvor frihet, forskjelli­ghet og fellesskap er forenet på rette måten». Han understrek­et at

NS var nasjonalt, altså bygget på den idé Europa er skapt etter: Hvert folk sitt land. Og at nasjonalso­sialismen var den tyske formen. «Det fantes de som i sin åndsfattig­dom kritikkløs­t kopierte utlandet»; Før Nasjonal Samling ble stiftet 17. mai 1933, fantes allerede det nazistiske partiet Norges Nasjonal-Socialisti­ske Arbeider Parti (NNSAP). De prøvde å få innflytels­e i NS, men gikk stort sett ut av NS sammen med Johan B. Hjort i 1937. Noen meldte seg

inn igjen i okkupasjon­stiden, og var populaere hos tyskerne. Da måtte også NS-folk ta hensyn til sin posisjon som sine landsmenns talsmenn overfor tyskerne. Etter krigen fikk de bare gi uttrykk for hva som stemte med motpartens propaganda.

Leder for NS-kvinnene Øyvor Hansson sa i Oslo Byrett 29.9.1949: «Etter Arbeiderpa­rtiets store kursendrin­g etter okkupasjon­en, ble der satt opp et samarbeids­program for samtlige politiske partier i Norge. Dette program er i hovedsaken det samme som Nasjonal Samlings. Jeg vil da spørre: Kan jeg dømmes for å ha arbeidet for dette program? Og m.h.t spørsmålet nazist: Kan jeg etter norsk rett pådømmes en politisk oppfatning som jeg aldri har hatt og aldri kommer til å få?»

Det var kanskje nødvendig å pådømme medlemmer av Nasjonal Samling nazisme for at den sivile motstandsk­ampen og etterkrigs­oppgjøret skulle gjelde for berettiget og aktverdig.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway