Mer enn hodeplagg
Varden har i onsdagens leder «Hvordan man bygger broer» kommentert debatten som oppsto da Islamsk Råd Norge ansatte en kvinne iført nikab (heldekkende hodeplagg, med kun en stripe der øynene synes.)
Kulturdepartementet bevilget en halv million kroner for å hjelpe IRN i arbeidet med å styrke dialogen med storsamfunnet og samholdet muslimer imellom. Mehtab Afsar, generalsekretaer i Islamsk Råd Norge mener det må vaere positivt at en nikabtilslørt kvinne kommer seg ut av huset og deltar i arbeidslivet. Ansettelsen av kvinnen har skapt harme både i det muslimske miljøer og blant norske politikere. Men med hvilken
rett kan vi nordmenn nekte eller vaere krenkende mot religiøse hodeplagg? I alle religioner har vi ritualer og klessymboler, også innen kristendommen. Innen jødedommen har man et rituale med å fjerne forhuden til guttebabyer innen 8 dager etter fødselen, dette er hellig for jødene, hvis ikke kan de ikke bo i Norge. Ritualet er lovlig i Norge. Et hodeplagg er,
enten det er hijab eller nikab, for muslimske kvinner like hellig som å fjerne forhud på guttebarn innen jødedommen. Varden skriver: «Vi
forsvarer alles rett til å kle seg som man vil og tro på det man vil. Vi forsvarer imidlertid ikke retten til å opptre maskert, slik en person som baerer nikab gjør. Dette strider mot helt grunnleggende prinsipper i vårt samfunn.»
Overgrep på små guttebarn (fjerning av forhud) som ikke får sagt sin mening, strider også mot helt grunnleggende prinsipper i vårt samfunn. Troen på en sann Gud går ikke gjennom ritualer og klesplagg, men hvor mye kan vi tolerere i et åpent samfunn der religionsfrihet er grunnleggende i et demokrati. Når går vår religionsfrihet over styr? Dessverre har vi
farlige understrømninger i vårt samfunn med jødehat og islamofobi, disse strømninger har også sin «religion», nemlig hat.