Lydbølger redder flere slagpasienter
Håkon Tobro på Sykehuset Telemark forsker på om ultralyd kan knuse blodpropper i hjernen. Resultatene ser lovende ut.
Overlege Håkon Tobro er del av et prosjekt som forsker på å behandle hjerneslag med en kombinasjon av ultralyd, blodfortynnende medisin og mikrobobler i blodet.
– Vi naermer oss bevis for at dette fungerer, sier sykehuslegen i Skien.
Overlegen trykker ultralydsonden inntil pasientens tinning. Da kan han se hvordan blodet pumper og – hvis det er en pasient med hjerneinfarkt – hvor det sitter en blodpropp og sperrer. Forskingen går ut på å kartlegge om sjansen øker for å gjøre pasienten frisk hvis man kombinerer ulike behandlinger: Ultralyd, blodfortynnende middel, kontrastmiddel og mikrobobler som sprøytes i blodet.
Naermer oss bevis
– Vi naermer oss bevis for at dette fungerer, sier overlege Tobro ved slagenheten.
Det er i så fall godt nytt for slagpasienter i Telemark, for det betyr at flere kan få hjelp hurtig og lokalt. Når man har blodpropp i hjernen, teller nemlig hvert eneste minutt. Noen pasienter med store blodpropper blir sendt til Rikshospitalet for å få proppen «fisket» ut ved et inngrep. Da går tiden, og sjansene øker for varig skade.
Hjerneslag kan kjennes igjen på symptomer som lammelser i ansikt eller en arm, pasienten finner ikke ord eller snakker uklart. Hvis du oppdager dette hos deg selv eller noen andre, må du ringe 113 straks.
På sykehuset må de først skanne hodet for å finne ut om slaget er et hjerneinfarkt (blodpropp) eller en hjerneblødning. I 85 prosent av tilfellene er det infarkt. Da må man raskest mulig fjerne proppen.
Hvis pasienten ikke går på blodfortynnende medisiner allerede, får hun straks et ekstremt fortynnende middel.
– Vil du vaere med på forsking?
Deretter får pasienten eller pårørende spørsmål om det er ok å vaere med på forskingsprosjektet Nor-Test som nå pågår i samarbeid mellom Haukeland universitetssykehus og Sykehuset Telemark.
Halvparten av dem som sier ja, får ekte ultralyd og ekte gassbobler injisert i blodet. Den andre halvparten får placebo.
Når antallet pasienter er blitt stort nok, kan forskerne fastslå om den nye behandlingen fungerte, eller om det gikk like bra med placebo.
Prosjektet er langt fra avsluttet, men han røper altså at det allerede er grunn til å tro at kombinasjonsbehandlingen fungerer.
– Det er kjent fra tidligere studier at sjansen for å få blodgjennomstrømningen tilbake uten operasjon blir tre ganger så stor når vi bruker ultralyd. Nå har vi for første gang fått et slikt ultralydapparat på Sykehuset Tele-
mark. Det er veldig artig når du ser at armen kan løftes igjen og språket kommer tilbake mens du sitter med pasienten, sier Tobro.
Få helt friske, mange overlever
Ultralydapparatet er en gammel modell som Sykehuset Telemark har arvet fra Haukeland. Det er bare Tobro som kan betjene det i Skien, men han håper på penger til en ny modell som alle legene på slagenheten kan bruke.
Håkon Tobro skal ta doktorgrad på dette forskingsprosjektet. Han håper at ultralyd sammen med blodfortynner, kontrastmiddel og mikrobobler på sikt kan bli tilgjengelig på alle sykehus i landet.
Bare et mindretall av pasientene slipper unna et slag uten varig funksjonstap, men over 87 prosent overlever den første måneden etter slaget. Tiden fra blodproppen oppstår til behandlingen er i gang er avgjørende. I snitt tar det 45 minutter fra symptomene oppstår til helsevesenet blir varslet. Deretter tar det 45 minutter til før pasienten er under behandling på Sykehuset Telemark.