«Quis­ling var et men­nes­ke av god vil­je»

– Man ble ute­luk­ket fra fel­les­ska­pet i fri­mi­nut­te­ne. Det hend­te jeg ble brukt som mål­ski­ve for snø­ball­kas­ting, for­tel­ler In­ger Ceci­lie Strids­klev (69). Hun voks­te opp i en NS-fa­mi­lie.

Varden - - FORSIDE -

Som barn ble In­ger Ceci­lie Strids­klev (69) mob­bet og holdt uten­for for­di mo­ren og mor­fa­ren var ak­ti­ve i NS un­der kri­gen.

– Jeg me­ner Quis­ling var et men­nes­ke av god vil­je, sier In­ger Ceci­lie, som har viet mye av sitt liv til å prø­ve å om­skri­ve sei­er­her­re­nes krigs­his­to­rie.

Hel­dig­vis had­de hun en god la­erer på Gjer­pen sko­le som grep inn når det ble ille. Hun tok for gitt at han var NS-mann, for etter det hun had­de er­fart var det NS-fol­ke­ne som opp­før­te seg re­de­lig og an­sten­dig.

– De som kal­te seg «gode nord­menn» måt­te jeg hol­de meg lengst mu­lig unna, sier hun.

In­ger Ceci­lie Strids­klev er pen­sjo­nert lege og iv­rig hobby­his­to­ri­ker. Vi mø­ter hen­ne hjem­me på Frog­ner i Ski­en. På pia­no­et hen­nes står en bys­te av Vid­kun Quis­ling, på peis­hyl­la står det røde og gule NS-flag­get. Her in­ne er sva­ert lite for­and­ret de sis­te 70 åre­ne.

– Mor­far skif­tet møbler én gang: det var da for­eld­re­ne hans døde og han ar­vet dem. Knapt noe her kan er­stat­tes, sier hun og ser ut­over stua: Mør­ke pa­nel­pla­ter i ta­ket, glass­mo­sa­ikk i vin­du­ene, et ma­le­ri av tipp­olde­mor fra Eng­land over so­fa­en.

Mor ble dømt i landssvikoppgjøret

– Mor­far fikk byg­get hu­set i 1933. Det he­ter Fur­uly og jeg har ikke tenkt å hog­ge noen tra­er, smiler In­ger Ceci­lie.

Fun­kis­hu­set er like ene­stå­en­de som eie­ren. Beg­ge ba­erer med seg mye his­to­rie. In­ger Ceci­lie ble født 6. mars 1948, men li­vet ble dypt pre­get av ver­dens­kri­gen som slut­tet tre år før hen­nes fød­sel.

Da hun var li­ten oste Nor­ge av fram­tids­tro. Ek­ko­et fra sei­ers­ju­be­len i 1945 kun­ne fort­satt hø­res. Men for de tid­li­ge­re med­lem­me­ne av Na­sjo­nal Sam­ling (NS) var det an­ner­le­des. De­res ver­den had­de falt i grus. De var en ut­støtt mi­no­ri­tet som var stemp­let som svi­ke­re. Øko­no­misk lå man­ge av dem nede for tel­ling etter å ha blitt dømt til feng­sel, bø­ter og er­stat­nin­ger i retts­opp­gjø­ret etter kri­gen.

– El­ler «retts­opp­rø­ret» som det ble kalt i NS-kret­ser, smiler In­ger Ceci­lie.

Bå­de mo­ren og mor­fa­ren ble dømt for­di de had­de va­ert ak­ti­ve med­lem­mer i par­ti­et Vid­kun Quis­ling stiftet i 1933. Un­der and­re ver­dens­krig gjor­de tys­ker­ne NS til det enes­te lov­li­ge par­ti­et i Nor­ge.

På folke­mun­ne ble NS-med­lem­mer ofte kalt na­zis­ter, men det er helt mis­vi­sen­de, iføl­ge In­ger Ceci­lie Strids­klev. Hun me­ner NS og Quis­ling var i op­po­si­sjon til tys­ker­ne:

– NS vil­le til­ba­ke til null-parti­sys­te­met, fra før par­la­men­ta­ris­men ble inn­ført i 1884. Tys­ker­ne had­de etter Haag­kon­ven­sjo­nen all makt. Quis­lings re­gje­ring gjor­de sitt bes­te for å ut­gjø­re en op­po­si­sjon i alle lands­menns in­ter­es­se, sier hun. Den dag i dag me­ner hun at Quis­ling had­de gode hen­sik­ter.

– Jeg me­ner han var et men­nes­ke av god vil­je; ikke en de­mon slik han er blitt fram­stilt. Han var en aer­lig mann som ble skuf­fet fle­re gan­ger, men jeg er over­be­vist om at uten Quis­ling vil­le langt fle­re nord­menn om­kom­met enn de 10.000 som fak­tisk gjor­de det. Han var en bølge­bry­ter, sier In­ger Ceci­lie.

Skaf­fet Quis­ling-bys­te fra Nord­land

Quis­ling-bys­ten på pia­no­et skaf­fet hun fra et døds­bo i Nord­land da Tele­mark Mu­se­um skul­le lage ut­stil­ling for ti år si­den. Iføl­ge In­ger Ceci­lie skul­le te­ma­et for ut­stil­lin­gen va­ere den sorte og den hvi­te Quis­ling, men når det kom til styk­ke var det ikke rom for den hvi­te bys­ten.

– Hen­der det at du leg­ger ned blomster på gra­ven hans for å hed­re hans min­ne?

– Det hen­der jeg er på gra­ven. Jeg kjen­te hans enke; Vid­kun Quis­ling ba med­lem­me­ne i Kris­ten Sam­ling – som min mor­far star­tet – om å ta seg av hen­ne. For meg er gra­ven et fa­mi­lie­grav­sted, der det også lig­ger en els­ket prost fra Gjer­pen og en kvin­ne som døde av tu­ber­ku­lo­se 21 år gam­mel.

In­ger Ceci­lie ser­ve­rer Tur­kish de­light og te i vak­kert ser­vi­se. Skik­ke­ne fra en­gels­ke mor­mor Louie hol­des i hevd i den aer­ver­di­ge Frog­ner-vil­la­en.

FOTO: FRED­RIK PE­DER­SEN

LANDSSVIKOPPGJØRET: In­ger Ceci­lie Strids­klev har ikke glemt landssvikoppgjøret, som hun sy­nes var urett­fer­dig mot hen­nes mor og mor­far og man­ge and­re NS-folk. På peis­hyl­la står NS-flag­get og på pia­no­et en gips­bys­te av Vid­kun Quis­ling som hun skaf­fet i...

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.