Her lagres verdensarven
Frøhvelvet på Svalbard fikk nylig internasjonal oppmerksomhet, da vann rant innover mot de tre iskalde fjellhallene.
På Svalbard ligger verdens største sikkerhetslager for frø. Hit sendes frø fra hele kloden, for trygg og sikker langtidslagring i kalde, tørre fjellhaller. Frøene skal ligge trygt fordi de er plassert i permafrosten, det vil si i grunn som er frossen hele året. Så hvis frysesystemene i anlegget skulle svikte, vil det likevel vaere minustemperatur for frøene.
Men i oktober i fjor rant vann 15 meter innover atkomsttunnelen, og flere utenlandske medier omtalte saken i vår. Selve frølageret ligger over 100 meter lenger inn, og ble ikke berørt. Nå skal frøhvelvet utbedres, slik at frøene forblir trygge for fremtiden. 14 millioner kroner er avsatt til utredning og prosjekteringsarbeid av bygget, som kostet naermere 50 millioner kroner å sette opp.
Frø fra nasjonale banker
Mange land har sett behovet for å lagre frø og bevare artsmangfoldet i tilfelle kriser, og har egne plantegenbanker. De nasjonale plantegenbankene skal sikre at frøene er rene og spiredyktige, og at frø distribueres til bønder, forskere og planteforedlere som måtte etterspørre det, forteller Åslaug Marie Haga. Hun leder Global Crop Diversity Trust (Croptrust), en uavhengig organisasjon som jobber for å sikre verdens biomangfold, og som har samlet inn og transportert frø fra verdens frøbanker til Svalbard. Mens noen land har avanserte fryserom for plantegenbanken sin, har andre land kun en vanlig fryseboks.
– Noen plantegenbanker er i god forfatning, og mange er dessverre i dårlig forfatning, sier Haga.
Den norske stat har stått for byggingen av Frøhvelvet, etablert litt sør for den nedlagte kullgruve 3, og Norge tilbyr gratis lagring av frø fra de 1750 plantegenbankene rundt omkring i verden.
– Det er de som sender frøene til Svalbard, som eier dem, og det er bare eieren som kan ta ut frø og bestemme hvordan de skal brukes, forteller Haga.
Hun understreker at frølageret på Svalbard er en viktig brikke i det globale systemet for å sikre verdens biomangfold av planter.
– Dersom noe skulle gå galt i en plantegenbank på grunn av krig og konflikt, naturkatastrofer eller svikt i rutiner, skal man kunne henvende seg til Frøhvelvet på Svalbard for å hente ut materialet. Det langsiktige målet er å ha en kopi i hvelvet av alle unike varianter av klodens matplanter, sier hun.
Tok ut frø til Syria
Én gang siden frølageret på Svalbard ble åpnet i 2008, er det tatt utfrø. Det skjedde høsten 2015. Bakgrunnen var at Syria-krigen satte genbanken til International Center for Agricultural Research in Dry Areas (ICARDA) ved Aleppo ut av funksjon. Siden ICARDA hadde lagret kopier av sin genbanksamling i Frøhvelvet, kunne organisasjonen få frøene sine tilbake for å starte på nytt. Når frø sendes tilbake fra Svalbard, sendes frøpakkene hele og uåpnet. Mottaker-genbanken produserer nye frø, og sender nye porsjoner tilbake til Svalbard.
– Ca 38.000 frøporsjoner ble sendt til ICARDA-stasjoner i Libanon og Marokko, der ble de sådd høsten 2015. Nye frø ble produsert i 2016, og allerede nå i februar ble ca. 15.000 av disse sendt tilbake til Frøhvelvet for ny sikkerhetslagring, samtidig som ICARDA selv har frø til sine nye genbanker i Libanon og Marokko, og frø som kan brukes til forskning og planteforedling, forteller Åsmund Asdal, koordinator for drift og forvaltning av frølageret på Svalbard. Han er ansatt ved Nordisk genressurssenter (NordGen), som drifter frølageret.
Da vann nylig rant inn inngangen, skyldtes det at permafrosten ikke har kommet tilbake etter anleggsarbeidet i 2007-2008, og atkomsttunnelen er dermed ikke blitt vanntett, slik man regnet med.
– Statsbygg ser nå på ulike muligheter for å utbedre atkomsttunnelen, med bistand fra fagfolk som er eksperter på tunnel og kaldt klima, forteller Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg.
– Målet er å ha et forslag til eventuelle løsninger klart våren 2018, forteller hun.