Telemarksversjonen av Basic Instinct

Hollwoodutgaven av de grunnleggende instinktene kom i 1992, og den ble en film som alle måtte se. På amerikansk vis var det naturligvis ikke tvil om hva de grunnleggende instinktene var, og det ble ganske direkte beskrevet i noen av scenene. Men de scenene som utspiller seg i fjellet i Telemark i disse dager, er lite knyttet til de seksuelle. Snarere er det et annet grunninstinkt, samlerinstinktet, som slår inn. Nå modnes baer i skog og fjell, nå må vi ut for å samle mat til vinteren. At det dessuten er en veldig god anledning til helt stressfrie men likevel spennende turer i fjellet er en annen fordel med det. Det er en tilfredsstillelse med det som jeg ikke kan forklare som annet enn en rest fra hulemenneskets urinstinkter. Det er et dårlig baerår i Telemark i år. Det har en eller annen som mener å vite det, jeg tror det må ha vaert Jon Ingebretsen, for lengst fastslått. Men jeg synes det er sånn hvert år. Du kan rusle opp bakke og ned bakke, baken kan vaere helt dekket med molteplanter, og det kjennes som blikket går helt i spinn av grønt og brunt. Men så, plutselig, bugner det av lysende oransje fra modne molter. Noen kart er det også. Man driver ikke karplukking, det er en moralsk tabu. Men det går an å kjenne på dem, og hvis de løsner lett fra hamsen, er de ikke kart. Etter naermere fem timer i fjellet er det fortsatt plass igjen i spannet. Nedover i terrenget er det tynt, man må søke oppover i fjellet. og dit det er som våtest. Bei- na blir tunge, føttene såre og støvlene gjørmete til langt opper leggene. Som matauk var det en dårlig dag, men som rekreasjon var den flott.