Gir ut katastroferoman fra Nissedal
I Morten Øens bok «Norge om våren» blir det stadig flere kors på sandvolleyballbanen i Nissedal. Plyndrere stoppes effektivt.
Handlingen i den nye boka utspiller seg halvannet år etter at en katastrofal solstorm har truffet jorden. Strømforsyningen er borte og fabrikkene som lager nye deler er lammet. Uten fungerende transport er det naturalhusholdning som gjelder.
Sårbart samfunn
– Du klarer deg tre minutter uten luft, tre dager uten vann og tre uker uten mat, sier Øen. I boka har matmangelen vaert prekaer i halvannet år.
– I Oslo har folk flest mat for tre dager. Ved en katastrofe hvor matforsyningene rammes, vil folk vaere desperate av sult etter tre uker. Da vil 700.000 prøve å ta seg ut av Oslo for å finne mat. Kriminelle vil strippe dem for alle verdier på veien. De vil miste det lille de måtte ha av mat, er Øens dystre spådom. Deretter dør folk i hopetall av matmangel med nevene rundt smarttelefonene sine.
– Norge i dag har en matberedskap mye dårligere enn under andre verdenskrig. 30 prosent mot 70 den gang. Alle vet at poteter må settes i jorda for å få nye. Men når skal de settes der du bor? Hva skal gjøres med dem underveis? Kunnskapen om dette er først og fremst hos våre gamle. Slikt er glemt på tre generasjoner. Globaliseringen har ført til at det kun er én fabrikk i Europa som lager spader. De norske øksene i butikken er omsmidd i Norge ut fra emner fra Kina, forteller Øen.
Fotografen Frank
I hans forrige bok «Tellemarch» følges kunstfotografen Frank og forfatteren Øen. I «Norge om våren» har Frank overtatt forfatterens hus. Øen selv har da drukket seg i hjel og ligger begravet i hagen. De tøffe tidene gjør Frank til en overlever. Det er og hva Fjoningene omtales som i boka. De har i 3.000 år levd av jakt og fangst, forteller Frank.
Fra å vaere konseptuell kunstner blir Frank en mann som laerer seg å utnytte alle matressurser. Mink er det mye av. Smaker forferdelig, men gir proteiner. Inne i skogen bygger han opp sitt eget sted. Bortgjemt og med snubletråder for å varsle om inntrengere. Han dyrker jorda, fisker, setter snarer og bedriver byttehandel. Eldre lesere kan nok nikke anerkjennende til gammel konserveringskunn-
skap Frank laerer seg i en verden i brutal revers.
Vesaas-prisen
Morten Øen ble heltidsforfatter da han for noen år siden fikk Statens garantiinntekt for kunstnere. Fra før har han mottatt både Oktoberprisen og Halldis Moren Vesaasprisen. Elleve diktsamlinger og seks romaner er det blitt.
– Jeg er utdannet både radiograf og fotograf. I tillegg har jeg jobbet for Securitas og gått i to jobber samtidig. Da jeg fikk garantiinntekt fra Staten kom vi til et vendepunkt. Skulle vi fortsette med gode inntekter og Oslo-leilighet eller satse på at jeg kunne vaere heltidsforfatter?
Sammen med samboer Heidi Fasteraune lette han etter det rimeligste huset sør for Røros. Det fant de for 570.000 kroner i Kyrkjebygda.
– To mål tomt og 75 meter til sandstrand ved Nisser. Et flott sted å bo, sier Øen. Faren var orlogskaptein og da de bodde på Sørlandet ble det mange ferier ved Nisser og senere HVutmarsjer. Foreldrene har hytte på Kyrkjebygdheia.
Øen har lest 150 apokalypseromaner og skrevet boka 15 ganger. Han er skremt over hvor sårbare vi er.
– Hermetikk og tørrmat som holder seg bør alle ha. Det finnes nesten ikke kjellere for matlagring, sier han. Og ved en apokalypse må man ikke skyte agronomer og ingeniører.
– Det er de som kan få det hele i gang igjen, sier Øen.