En skole for hele barnet I skoledebatten snakkes det mye om statistikk, målinger og karakterer. Det er viktig å huske på at bak hvert tall sitter et lite barn eller ungdom som skal meste skolen, seg selv og meste livet. Det hele menneske må få større plas
Det er laerere som er gitt et oppdrag av landets politikere at de skal se, følge opp og gi tilpasset opplaering til alle elever ut i fra de behovene og laereforutsetningen de har. Det gjelder 6-åringen som strever med å finne seg til rette på skolen, og det gjelder 16-åringen som kjeder seg fordi man trenger større utfordringer.
Viharmye å takke laererne for, som til tross for mange og motstridende krav fra skolemyndigheter og samfunnet rundt, hver dag gjør en forskjell i unge menneskers liv. Det ser man for eksempel tydelig i NRK sin nye serie om laerere – der den laereren som har tid til å se hver enkelt, endrer unge menneskers liv. Dessverre er elevgruppene mange steder blitt så store at laererne ikke har tid til å se hvert enkelt barn.
Laererne vet hva som trengs, og de sier i fra at laerernes rammevilkår må forbedres, om skolen skal kunne gi alle barn like gode muligheter for å laere, lykkes og trives.
Laererne får støtte fra forskningen: Evalueringen av skolereformen «Kunnskapsløftet» viser at undervisningen er blitt for teoritung. At barna, allerede tidlig i barneskolen, utsettes for mange tester og prøver, har ført til et snevert kunnskapssyn og ungdommer opplever økende prestasjonspress. på videregående viser stressymptomer. Dessuten vet vi at mange ungdommer slutter i videregående skole og saerlig gjelder dette for gutter på yrkesfag.
I tråd med faglige råd må vi gjenreise respekten for praktisk arbeid- og dette må gjennomsyre skolen fra 1. klasse o gut videre gåendeskole. Ludvigsen utvalget, som i 2015 leverte sine anbefalinger om fremtidens skole, la et bredt kunnskapssyn til grunn; at kunnskap ikke er begrenset til å telle og lese, men handler også om å stimulere til kreativitet og se hele mennesket for å få laerelyst og mestring.
Dette er viktig både for å utvikle den kompetansen framtidens samfunns- og arbeidsliv har behov for, men også for at alle elever skal få bedre muligheter til å lykkes.
En forutsetning for å lykkes med en slik skole, er at vi også må endre måten vi styrer på. Det må bli faerre kompetansemål, slik at det er rom for dybde la e ring. Istedet foret instrumentalist is k laeringssyn skal laerere ha mulighet til å bruke de metodene som fremmer motivasjon, mestring og livslang laering.
En slik skole bygger på erkjennelsen av at det er hele barn vi sender på skolen. Kampen mot frafallet i videregående skole begynner første skoledag. SVs forslag til løsning er å innføre en nasjonal regel, «norm for økt laerertetthet» på skolenivå, på maks 15 elever per laerer fra 1-4. trinn og maks 20 elever per laerer fra 5-10. trinn i ordinaer undervisning.