Politipensjonisten som lever av fotball
Det er ikke sikkert du har sett det, men sjansen er stor for at han har sett eller ser på deg. Hvis ikke han får bamseklem av sjefen akkurat da.
Mange har viktige roller på Skagerak Arena.
Noen såpass trivielt som å score mål, utvikle eller kjøpe fotballspillere.
Ole Larsen har ansvaret for sikkerheten til alle involverte, fra stjernespillere til tilskuere og vaffelrøreprodusenter.
– Jeg har aldri vaert redd. Noen ganger litt urolig eller betenkt for hva som kanskje venter oss, men det bare skjerper det hele, sier 65-åringen.
Kjent ansikt
Selvvalgt er han ikke blant de mest profilerte i klubben, men om ikke alle vet navnet, er sikkerhetssjefen et kjent ansikt for mange.
Slik blir det for en mangeårig avdelingssjef for distriktets orden, og frontfigur i 17. mai-toget. Fram til han ble politipensjonist som 57-åring, og flyttet det årvåkne blikket og sansene inn i fotballens verden.
– Politiet var en fantastisk arbeidsplass med stor variasjon. Jeg tror det ga meg en kompetanse som har vaert verdifull både for meg og Odd i årene etter. Man bør ha litt kompetanse i denne jobben, mener Larsen.
Hvem kommer?
Hva han faktisk gjør, er ikke detaljert nødvendig for ham å snakke om. Men når spillerne løper ut til kamp, og publikum inntar Skagerak Arena, har Larsen jobbet med den aktuelle kampen i lang tid.
– Hvem er det som kommer? Er det kjente problemmakere blant disse? Jeg har god kontakt med dem som har tilsvarende roller i andre klubber, og har blitt kjent med mange flotte folk innen fotballen. Og selvsagt innen politiet. Jeg har visse fortrinn der.
Lever av fotball
Mens det er landslagspause i eliteserien, forbereder Larsen resten av sesongen. Han som aldri tok seg én dag som pensjonist før han ble hyret inn, først delvis og så helt, som sjef for sikkerheten i Odd, betrakter en tom arena fra en like tom VIP i tredje etasje.
Det sto ikke skrevet noe sted at Skidar-gutten, nummer fire i søskenflokken på seks, indirekte skulle leve av fotball.
Selv om Bratsbergkleiva-eleven spilte på skolelag med Peder Tørdal og andre han senere fulgte fra tribuneplass.
Pila mot politiet
18 år gammel reiste junioren fra Helges Plass til studieplass – uten å hevde at han studerte seg sliten. Men militaeret, befalsskole, sersjantgrad og så fenrikstjerne, rettet pila mot politiet.
Uteksaminert og nygift med ei jente fra Romerike kunne skiensgutten sagt ja til jobbtilbudet fra hennes trakter, men fikk samtidig tilbud fra Skien politikammer.
– Jeg vant, oppsummerer Larsen smilende den diskusjonen på hjemmebane.
Sjef for orden
Med tap i den kampen, kunne han i dag vaert sikkerhetsansvarlig på Åråsen, men politikarrieren hadde trolig blitt den samme. En i lederroller. Som avdelingssjef for ordenspolitiet i først Skien og Siljan, og deretter Grenland. Larsen var også fire år på Lillehammer som del av den sentrale politistyrken som jobbet natt og dag med OLsikkerhet fra 1990 til 1994, og var flere år kursleder på politihøgskolen.
Så var det slutt, som 57 år gammel pensjonist. Odd var på banen før han rakk å sjekke hvordan den tilvaerelsen var.
– Tenk hvor mye kompetanse som finnes blant folk som har blitt pensjonert så tidlig. Jeg håper samfunnet ser det, sier sikkerhetssjefen ettertenksomt.
Han deler av sin egen til staben som jobber i sikkerhetsbransjen på kampdager. Blant annet med konkrete øvelser innen ting som folk flest har få forutsetninger for å håndtere.
– Få dem trygge
– Tenk dette: En gal mann stikker ned en vakt og kommer inn på VIP-rommet. Hva gjør man da? Slikt er ikke bare enkelt å takle for våre frivillige. For meg er det viktig å få dem opp på et nivå hvor de er trygge på seg selv.
Han har opplevd få gale menn i sin Odd-tid, men det har vaert de nevnte øyeblikkene med en urofølelse.
Som da Dinamo Zagreb ankom med fryktede supportere. Det var ikke mange av dem inne på stadion. Ikke spredte de frykt heller. Noen mente politiet var i overkant mange, på bakken og i lufta.
Flere enn 17
– Det var veldig mange etterretningsopplysninger i forkant, og jeg synes politiet håndterte det riktig. Det handlet om flere enn de 17 som ble pågrepet i sentrum. – Hvor mange? – Flere dukket ikke opp på stadion fordi de visste at de ville bli arrestert. Jeg vil anslå at det var rundt 40–50.
Den største utfordringen var likevel Dortmund.
– For oss var det litt upløyd mark å ta i mot så mange fra en storklubb, men vi laerte mye. Tyskerne hadde med sikkerhetsansvarlige som påpekte ting som måtte forbedres med tanke på gjerder, og det var et godt grep å benytte Stevneplassen til samlingssted før kamp.
Knallskudd i trusa
«Bluss i rumpa og knallskudd i trusa», lød Vardens oppsummering av det som glapp. Odd fryktet verre saker.
På hjemlig grunn er ikke frykten stor. Sikkerhetssjefen har fått enkeltepisoder med enkeltmennesker å jobbe med, som en definert «banestorming» i Finland, men skryter av Oddrane.
– Vi samarbeider godt etter å ha jobbet forebyggende i mange år, mener 65-åringen som begynte sitt virke i Odd som en løsning på forbundets lisenskrav ved opprykket i 1998.
En av gutta
Siden den gang har han også en periode i styret, men Larsen trives best som en av gutta.
Selv om han er sjefsgutt for viktige avgjørelser.
– Dagene blir bedre av fotball, kommer det fra han som har hatt mange slike dager.
– Og det fine med fotball er at selv om man kan vaere nedbrutt etter et tap, kommer det alltid en ny kamp.
Andre ganger er det jubel, og den er det ikke alltid like lett å holde innvendig, selv for han med det årvåkne blikket.
«Ikke helt bra» kommenterte forbundets kampdelegat da Larsen jublet knestående etter ett av disse øyeblikkene.
– Det bare måtte ut, minnes Larsen med et stort smil.
Spillertroppen får fram det samme i sheriffen på Skagerak Arena.
To adelsmenn
– I de fleste samfunnslag finnes det slike halvveis drittsekker. Vi har bare gode gutter. Med tenning og konkurranseinstinkt.
Larsen.
– Ingen kan ta fra ham det han har skapt her. Fagermo er arkitekten bak der vi er.
Selv er Ole Larsen i naerheten av å bli pensjonist – igjen.
– Jeg naermer meg, men vi blir ikke helt enig om når, sier han som en vakker dag går tilbake til rollen som tilnaermet
To av adelskalenderkongene trekkes fram, selv om Larsen foretrekker å formulere seg generelt.
– Frode Johnsen og Morten Fevang, ja. Folk som ble gode fordi de har plass til andre mennesker rundt seg. Lett å bli glad i. Det samme gjelder sjefen, understreker vanlig tilskuer. På Odd og kanskje Skidar. Fortsatt med et blikk for detaljer du eller jeg ikke ofrer en tanke på en fotballarena.
– Slikt blir en vanesak.