Reagerer på bruk av Pride-flagget
Det er duket for politisk bikkjeslagsmål etter at kommunen heiste Pride-flagget på Porsgrunns rådhus i juni.
Varaordfører Janicke Andreassen formidlet med begeistring flaggingen via sin Facebook-konto. Saken fikk også oppmerksomhet i media. Men ikke alle er enige i at dette er måten kommunens flaggstenger skal brukes. KrF ber om en avklaring og en redegjørelse.
– Jeg er forberedt på argumenter om at dette er noe KrFgjør fordi vi skal vaere imot homofile. Men det er ikke sant. Jeg ville reagert på samme måte hvis det var et annet flagg som av noen oppfattes som kontroversielt, sier KrFs gruppeleder Tord Samdal til Varden.
Har reagert
I en interpellasjon til ordføreren skriver han at en del av Porsgrunns innbyggere har reagert på at regnbueflagget vaiet fra kommunens flaggstang. Spørsmålene blir besvart og sikkert også diskutert i bystyret førstkommende torsdag.
– Hvilke lovhjemmel ble anvendt da regnbueflagget ble brukt i juni? spør Samdal.
Flere kommuner nektet
Samdal viser til at flere kommuner nektet å flagge med Pride-flagget. Ifølge loven skal kun norske flagg, samiske flagg eller by,-kommune- eller fylkesflagg brukes på kommunens bygninger.
Men det kan gjøres unntak blant annet ved idrettsarrangementer eller andre arrangementer av allmenn interesse.
Ikke ukontroversielt
– Mange vil vaere uenig i at bruken av regnbueflagget ikke er en politisk markering. Regnbueflagget er et symbol for LHBTbevegelsen, som kjemper for LHBT-personers anerkjennelse og rettigheter, og en rettighetskamp er etter vanlig oppfatning en politisk kamp. Bruken av regnbueflagget er ikke ukontroversielt, bemerker Samdal.
Han viser til at Norges Fotballforbund for to år siden nektet Brann å ha regnbueflagg under en fotballkamp.
– Det er noe spesielt med flaggstanga på rådhuset. Den skal brukes til formål som alle kan vaere enige om, sier Samdal.
Lovhjemmel
I interpellasjonen blir det også spurt om hvilke lovhjemmel som ble brukt da regnbueflagget ble brukt i juni.