Men det er grunn til bekymring dersom konspirasjonsteorier slår rot.

▶ En fersk undersøkelse om nordmenns tillit til forskning og formidling av den, gjengitt i Aftenposten, er langt fra oppløftende lesning. Her framkommer det, blant annet, at naer halvparten av de 2000 spurte er enige i at forskningsresultater ofte er kjøpt av industri eller myndigheter og dermed ikke er til å stole på. To av fem mener forskningsresultater i stor grad er preget av forskernes egne holdninger og synspunkter, og halvparten er enige i at media og journalister kun presenterer forskningsresultater som underbygger deres egne synspunkter.

▶ Undersøkelsen fra Kantar TNS, som er gjort på oppdrag fra Forskningsrådet, viser også at nesten én av ti mener det er sannsynlig at norske myndigheter har et såkalt c hem t ra il s program for å sende skadelige kjemikalier ut i luften og at en tredjedel tror på paranormale fenomener som ikke kan forklares av vitenskapen. Hver fjerde nordmann sier de tror at vi vil få vite hvem som «egentlig» sto bak terrorangrepene den 11. september 2001.

▶ Det siste var nylig gjenstand for omtale i den gamle SV-avisen Ny Tid, der førstesiden brakte tittelen «Innlysende at 9/11 var en eksplosjon». Dette har, naturlig og betimelig nok, ført til betydelig oppstandelse. Klassekampen «vurderer» nå distribusjonssamarbeidet.

▶ Funnene i undersøkelsen er alarmerende, og antyder at både forskere og medier har en utfordring. Dagens enorme informasjonsmengder gjør at det kanskje aldri har vaert viktigere å vaere kritisk og stille spørsmål, men det er grunn til bekymring dersom konspirasjonsteorier slår rot.