Flesket til med duppe

Denne kloden er full av mirakler som bare bekrefter at det står høyere makter bak. Og da tenker jeg ikke på den sittende regjering, kringkastingsrådet eller Fylkesmannen. Men jeg kunne jo siktet til en kokk på en veikro der det forleden ble servert et måltid som var så godt at det går nesten ikke an. Undertegnede hadde vaert på langtur til Kragerø for å bli underlagt en slags indremedisinsk rutineundersøkelse av skrotten. Vi skal ikke gå i groteske detaljer utover at jeg hadde fått streng beskjed om ikke å spise 24 timer i forveien. Det vil si: Hvor streng denne beskjeden var, vet jeg ikke. Men det ble nå nevnt i et brev som ble tilsendt. Hvis vi tar med den tiden undersøkelsen varte, samt litt venting, så snakker vi om 26 timer uten mat. Bortsett fra grønnsaksuppe uten grønnsaker, noe som knapt nok kan kalles verken mat eller grønnsaksuppe. Etter så lang tid uten naeringsinntak, begynner likegyldigheten å melde seg. Men den forsvant på tilbakeveien. Ved Lasses kan man velge fritt mellom to veikroer, en på hver side av veien. Jeg forskanset meg på Telemarksvingen der det luktet flesk og duppe lang vei. Stor porsjon, takk! Det blir sagt at utsikten akkurat her på denne kroa er fantastisk, men det kan ikke sammenliknes med utsikten til den gedigne porsjonen med kaloribombe som sto foran meg. Antagelig var jeg et takknemlig offer for norsk husmannskost den dagen, men det er bevist at dette er det beste måltidet som et menneske noensinne har smakt. Det var rørende godt. Hadde Eyvind Hellstrøm kommet hit for å rydde opp, ville jeg høflig anmodet ham om å snu i døra og heller komme tilbake med en Michelin-stjerne eller ti. Nå vurderer jeg å skrive romanen «Sult», hvis ikke Knut Hamsun kom meg i forkjøpet. Det blir en bok med en lykkelig slutt.