Folkemeningen og kirkestriden
Jeg var en av skuffende få deltakere i onsdagens utgave av det nye debattforumet «Folkemeningen» i Porsgrunn.
Selv om tanken var god, ble møteledernes styring av debatten aldeles håpløs, naermest amatørmessig. Debattantene i salen fikk naermest herje fritt med lange og delvis tøvete innlegg, selv om møtelederne allerede i åpningsfasen åpnet for korte og presise spørsmål til debattpanelet. Dette resulterte i et langdrygt møte med intet nytt. Det som likevel er tindrende klart er at kirkeklokkene kommer til å tone fra porselenskatedralen. Løpet er kjørt, noe kopikameratenes advokat innrømmet i sitt innlegg. Undrende reaksjoner vakte presentasjonen av innslaget om en håndfull vanlige folk som ble intervjuet på gaten. Samtlige støttet en kopikirke. Tilfeldig utvalg? Virker usannsynlig når menigheten teller over 11.500 medlemmer og byen over 35.000 innbyggere! Det smaker mer av et bestillingsverk enn en upartisk og balansert framstilling av en langvarig kirkestrid. Nesten oppsiktsvekkende var det også å konstatere at ingen i salen ba om tallfestet dokumentasjon på påstanden om at det store flertallet i både by og menighet støtter kopikirken. Mange må ha glemt Aristoteles visdomsord om at «det som ikke kan uttrykkes i tall har ingen verdi». Det eneste som finnes av tallmateriale er fra den rådgivende avstemningen i Vestre Porsgrunn kirke 28. juni 2015, hvor fattige 155 av en menighet på over 115.000(!) stemte for rekonstruksjon av den nedbrente korskirken fra 1750. Flertallspåstanden er derfor uten ankerfeste i virkeligheten. Selv om tanken med Folkemeningen – en variant av «speaker on the corner» – er god, blir debatten sterkt svekket når møtelederne ikke evner å styre innleggene fra salen. Korte og konsise spørsmål som blir til lange forberedte innlegg svekker raskt interessen.