Enklere hverdagfor bedriftene

Enklere hverdag for bedriftene har vaert en politisk kampsak i årevis. Aller viktigst er saken for de mange små og mellomstore bedriftene. Det går for mye tid til skjemaer og rapportering for en eier som også må fylle roller som daglig leder, innkjøpssjef, personalsjef, salgssjef, skatteekspert, markedssjef og leder av julebordkomiteen.

Både nåvaerende og forrige regjering satte konkrete mål for arbeidet med forenkling. Før sommeren meldte Regjeringen om at målet var nådd: I løpet av sju år er de lovpålagte kostnadene for naeringslivet redusert med 15 milliarder kroner.

Målsetting lønner seg altså. Det er ingen grunn til å stoppe nå. Arbeidet må fortsette. Innsatsen må vaere like kraftig som i de senere årene.

Hva kan bedriftene vente seg? Partiprogrammene gir håp. For første gang skrev nemlig alle stortingspartiene om at regler, skjemaer og innrapportering til det offentlige må bli enklere for småbedrifter.

Høyre vil fortsette innsatsen de har gjort de fire siste årene. Frp mener at bedrifter skal slippe å ha revisor hvis de omsetter for mindre enn ti millioner kroner. KrF vil at noen regler bare skal gjelde for en begrenset periode. Venstre vil arbeide for at offentlige etater ikke skal spørre bedriftene om opplysninger som det offentlige har fra før.

Ap har som ambisjon at Norge skal vaere «det beste landet å drive naeringsvirksomhet i». Sp synes det tar for mye tid med «utfylling av skjema for ulike kontroll- og registreringsformål». SV vil redusere «mengden rapportering for private virksomheter». MDG synes det viktigste er at gründere blir prioritert.

Det viktigste er at regjeringen setter et klart mål for forenklingene. Med tverrpolitiske enighet er det duket for at Stortinget kan fjerne og forenkle regler, og de kan la vaere å påføre bedriftene nye, unødvendige regler.