Øyne, ører og tenner på stilk

Bilen er 15 meter unna, kom det opp på mobilen. Jøss, tenkte jeg. Har mobilen begynt å holde øye med bilen? Jeg kunne ikke huske å ha lagt inn noe ønske om det i Innstillingene: obs: grå bil på vestsiden av huset. Det handler om Bluetooth, sier noen nå. Den bare ordner det. Ja, det kan du si, men når en bor i hus med et par firbeinte som ordner og passer uten at du har gitt så mye som ett moff fra deg, holder det i bøtter og spann med dem om ikke mobilen skal begynne med noe à la: to timer siden du så på tv. Sykonkurransen begynner om fem mi- nutter, eller 25 minutter siden du sjekket varden.no; har du sovnet? Det var en gang en statsminister som snakket varmt om nabokjaerringa. Det må ha vaert i det forrige århundre en gang. Faktum er at vi trenger knapt naboer med alle de tekniske duppedittene. Og så har vi de på fire, som er vel så effektive som de på to. Ta bikkja. Når man har et hus på to etasjer må selvsagt begge etasjene passes. Det er klart som blekk. Er menneskene i første, må dyret springe opp trappa og legge seg på vakt i andre, og skulle det oppstå en situasjon hvor menneskene befinner seg ovenpå, ja da raser den firbeinte ned de 13 trappetrinnene til den nedre etasjen. Det må jo vaere orden i sysakene; de firbeinte skjønner sånt. Ta katta. Den ligger på post ute på verandaen til snøen kommer. Vel å merke står stolen den ligger i under tak og har dessuten dobbelt sett med saueskinn å ligge på, men den står tross alt ute. Men pus er standhaftig. Ligger den ikke sammenkveilet i kroken hender det den spankulerer på toppen av rekkverket for å sjekke mulige inntrengere i hagen, og ser den noen springer den som en vind for å kjeppjage den som befinner seg i feil hage. Men nå har altså mobilen også begynt. Snedig. Den eneste som verken viser tenner, eller har øyne og ører på stilk, er i grunnen meg …