Bill.mrk.: «Hvor har det blitt av dusken?»

Etter at Petter Rimfrost har dukket opp føler jeg for å slå et slag for dusken. Hvorharde n blitt av? Jeg fryk- ter at når noen skal skrive vår historie, ja så kan de komme til å glemme hele dusken, så derfor altså en liten påminnelse. Det hadde seg sånn at det å ta skrittet inn i de akademisk rekker ikke var noe hvem som helst gjorde før i verden. Det var en engere krets av stort sett menn pluss en liten gruppe kvinner etter å ha gjennomgått Examen philosophicum, i dagligtale bare forberedende, som tok det alvorlige skritt opp i de akademiske sfaerer. Så spesielt var det at de tredde sorte hatter på hodet, dyre sådanne, levert i vakre esker trukket innvendig med silke, når de skulle vise seg ved høytidelige anledninger, slik som 17. mai, for eksempel. Plasseringen av dusken lot seg ikke gjennomføre uten ved hjelp av en solid sikkerhetsnål. – De er antikvariske, sa min mor med dårlig skjult forakt, da hun studerte byens akademikere med dusker og støvfrakker. Så skal det sies at hun var ekte «Kjerkhau»-jente. Det forklarer vel det meste ... Dessuten ble det stille rundt det antikvariske da hun måtte gå til innkjøp av lue med dusk til eldstemann. Jeg kan ikke erindre at han hadde støvfrakk ... Trondheims studentene haddeselvsagt også lue med dusk. Studentavisen heter «Under dusken». I en tid hvor dusker stort sett er fravaerende både hist og pist; stikkord Brasil, for dem som har litt tungt for det, må dette vaere et høyst ubegripelig navn for dagens studenter. Tilbake til dusken; jeg savner den lille dusken som hang i enden av nisselua og duvet bakpå ryggen på vei til skolen. Kunne ikke alle strikkeklubbene når de er ferdig med koftene, relansere nisselue med dusk? Jeg kan iallfall garantere at jeg kommer til å tre den godt nedover ørene ...