Tetter Ibsengården i siste liten
Deler av taksteinen på Snipetorpgata 27 er originale fra tidlig 1800-tallet. De har ingen praktisk funksjon, men skal på tilbake på taket.
Det «Ibsenske hjem» på Snipetorp får disse ukene nytt tak.
– I grevens tid, sier prosjektleder Stian Jensen i Skien kommune.
Skummelt å sjekke
Han sier det alltid er skummelt å ta av takstein og takpapp, for å undersøke himlinger og tilstanden til taket.
– Vi frykter råte, husbukk og stokkmaur. Heldigvis ser det veldig bra ut her, men det vil kunne endret seg raskt, sier Jensen.
Kommunen har satt av 560.000 kroner til å skifte taket på Ibsengården. Det kunne blitt langt dyrere om de hadde oppdaget vannskader inne i bygget.
– Det er vanskelig å si, men jeg tror ikke det ville tatt lang tid før vi hadde vaert i den situasjonen, sier Jensen.
Fredet
Snipetorpgata 27 har vaert fredet siden 1954, sammen med fem andre gårder på Snipetorp.
I år fikk kommunen lov til å restaurere taket, med krav om at fasaden ikke ble endret.
– Det er et spesielt oppdrag å gå i gang med, og veldig spennende, sier Johnny Wedde og Nicklas Krogsrud i Profil bygg, som fikk oppdraget med å legge nytt tak på Ibsengården.
Normalt går gamle takstein i konteineren, men her må de ta vare på hver enkelt teglstein.
– Det blir noen ekstra turer fram og tilbake, for å samle teglsteinene, forklarer de.
Det er lagt takstein på huset i flere omganger, men flere steder er det stein fra tiden bygården ble bygd – 1829, ifølge informasjonsskiltet på Ibsengården.
Kravet om å legge tilbake de gamle teglsteinene skaper derimot noen utfordringer.
– De fungerer ikke lenger som noen fullgod beskyttelse for taket. Løsningen har vaert å legge asfaltpapp under. Det skal vaere tett i seg selv, forklarer Wedde.
I tillegg får entreprenøren ikke bruke impregnert tre når de lager lekterne, og må bruke malmfuru.
– Det skal vaere det beste alternativet, sier Stian Jensen.
Han er selv på jakt i kommunens lager, etter teglstein som er like de som er på taket i Ibsengården.
– Det kan vaere at det er behov for å skifte noen av steinene, og
noen kan bli skadet i dette arbeidet. Vi må bruke steiner som er like og som ser gamle ut. Det er ikke heldig om det plutselig lyser en ny stein på taket.
– Har dere slike steiner på lager?
– Det vet jeg ikke. Vi er avhengig av at noen tok vare på steiner under arbeid. Alternativet er å se om vi finner steiner som er lagt ut på nett, eller bruke de vi har så godt det er mulig.
Ibsengården
Familien Ibsen flyttet fra Venstøp til Snipetorp i 1843. Oppfatningen har vaert at unge Henrik Ibsen bodde der noen få måneder før han startet som apotekerlaerling i Grimstad.
Arkitekt Wilhelm Swensen skriver i 1954 (gjengitt i boken Ibsengården på Snipetorp): «Om det gamle huset med sine krinkelkroger og sitt verdige forsøk på å hevde seg i den lille bygaten, har betydd noe for Henrik Ibsens diktning, vet vi ikke. Men det er som om huset har fått noe av hans personlighet. Når porten er lukket, eier huset en tilknappet verdighet, med sine sirlige vindusrekker, en trang til selvhevdelse ved de fine linjene i valmtaket.»
I 1961 kjøpte Skien kommune Snipetorpgata 27, etter initiativ fra Ibsenforbundet om å skape et senter for dikterhøvdingen.
Nå drives Ibsengården av Telemark museum, og en leilighet er satt av til bolig for vinneren av kommunens kunstnerstipend.
Arbeidet med å tette taket vil bli fullført i løpet av november.