Ordfører kalt inn på gulvbelegget

Det gjelder å gå stille i dørene. I motsatt fall kan man bli kalt inn på teppet. Uttrykket er dessverre blitt like slitt som en viss fillerye som pyntet opp hybelen i min første journalistjobb. Men nok om husflid. De fleste journalister (med unntak av dem som jobber i Husflidnytt) trives med på skrive at noen «må inn på teppet.» Da vaerer man jo skandaler. Sist uke skrev undertegnede at ordfører Kåss kan bli kalt inn på teppet hos kontrollutvalget etter avisa hadde skrevet om de såkalte hysjmøtene i rådhuset. Tirsdag var jeg imidlertid i møtelokalene til det samme utvalget og det må innrømmes at her var det ikke et eneste teppe å se. Det riktige ville vaert å skrive at Kåss blir kalt inn på gulvbelegget. Hvis de da ikke har tenkt å legge nytt teppe med tanke på det storfine besøket. I det minste kunne de pyntet med noen duker på møtebordet for å kjøre det litt mer koselig. Også undertegnede har vaert innkalt på teppet et par ganger. En gang var da fylkesrådmannen og noen byråkrater ikke ville godta at jeg hadde fortalt nøyaktig hvor mye penger som forsvinner ut av vinduet i Bypakke Grenland. Davaerende fylkesordfører Terje Riis-Johansen deltok også i skjenneprekenen, og sammen la de fram noe som i beste fall var velmenende matematikk. Men som det siden har kommet fram i stortingsproposisjonen: Drøye 500 millioner er da penger det også, spesielt når det kastes ut av det såkalte vinduet i form av renter og bomstasjoner. Her er det viktig å presisere at «ut av vinduet» er omtrent like presist om å bli kalt inn på teppet. Det er ikke akkurat vinduet de hiver pengene ut av. Det mest presise er nok at pengene havner på en konto der de koker bort i kålen. Jeg kunne jo nevnt at det ikke akkurat er kålen det kokes bort i, men den varianten feies under teppet mens leken er god, som det heter.