Vasker ned bygdas kir ker som takk
Harald Saeveland (57) var så fornøyd med å sone straffen sin i Fyresdal at han ville gi noe tilbake til bygda han har blitt så glad i. Det kommer kirkegjengerne til gode i jula.
Livet ser litt lysere ut for Harald. Etter flere år med rusmisbruk, kriminalitet, en rekke fengselsstraffer og tap av naere familiemedlemmer har han funnet kjaerligheten. I Kristiansand venter kvinnen han skal gifte seg med til sommeren. Men det er først etter at han har sonet ferdig den ett år lange straffen han fikk for bruk og besittelse av amfetamin sist gang han måtte møte i retten. Forhåpentligvis er det siste gang den blide sørlendingen med de snille øynene bryter loven.
– Jeg er ferdig med de greiene der nå. Straffen må sones ferdig, slik er det bare, men så starter livet litt på nytt. Nå skal jeg gifte meg og pusle med kolonihagen vår. Jeg har forstått hva som er viktig og riktig for meg nå. Det har ingenting med rus å gjøre, sier han, og viser entusiastisk Varden rundt i vaskeriet i Kleivgrend, det vesle fengselet noen kilometer utenfor Fyresdal sentrum.
Det var her han og medfangen Nasser kom på ideen om å arrangere en aldri så liten tomannsdugnad tidligere i år.
– Vi ble gode venner, Nasser og jeg. Begge to har trivdes veldig godt med å sone på et sted som Kleivgrend. Frisk luft. Greie betjenter. Ingen gjerder og god stemning. For ikke å snakke om de som bor i bygda. For noen fine folk! Da vi satt i spisesalen begynte vi å snakke om at vi ønsket å gjøre noe for å vise at vi setter pris på måten de har tatt oss imot på.
Etter litt grubling kom de to kompisene på en god idé.
– Jeg har ikke blitt frelst. Nasser er muslim. Likevel har kirka gitt oss så mye godt underveis i soningen her oppe, det var vi enige om, så da bestemte vi oss for at vi kunne bidra med en skikkelig vask.
Som sagt så gjort. Nylig ble de fraktet inn til Moland kirke, der de straks tok fatt på den voksne jobben med å vaske ned trebygningen.
– Vi gikk grundig til verks. Det er en kirke fra 1600-tallet. Da kan man ikke bare ture fram, men ta hensyn til masse
detaljer og slikt. Det gjorde det egentlig bare enda mer spennende. Det føles godt for karer som oss, ler Harald, som nesten ikke klarer å slutte å smile.
– Folk må gjerne gå rundt og vaere sure, men hva får de egentlig ut av det? Viktigst av alt var det å gjøre en handling uten å forvente noe tilbake.
Godt initiativ
Nasser har avsluttet soningen, og var ikke til stede da Varden besøkte fengselsleiren i Fyresdal denne uka.
Prostdiakon Eilev Erikstein kan ikke få rost de to nevenyttige herrene nok. Han har mye med de innsatte å gjøre.
– Livet hadde blitt usedvanlig mye kjedeligere uten deg Harald, sier han, og overleverer en blomst som takk for innsatsen fra menigheten.
– Denne går til deg og Nasser. Han er jo ikke her, men du får fungere som pressetalsmann!
Tar en for laget
Det er en oppmerksomhet Harald setter pris på, men han har ingen planer om å ligge på latsiden fram mot julehøytiden av den grunn.
– Nå har jeg bedt om å få vaske den andre kirken, Veum. Jeg gleder meg allerede.
– Du skulle nesten fått jobb som kirketjener et sted. Du hadde ikke vaert den første som har gått den veien, sier Eilev.
– Ja kanskje det? Jeg kaller meg ikke kristen, men jeg tror jo på det å vaere god, avslutter Harald, som ser litt ekstra fram til årets julegudstjeneste i Moland kirke.