Ber Suu Kyi stanse overgrepene
Raftostiftelsen er skuffet over at Aung San Suu Kyis manglende vilje til å erkjenne regjeringshaerens massive overgrep mot rohingyaene.
I 1990 belønnet den Bergenbaserte stiftelsen Aung San Suu Kyi med Rafto-prisen for hennes fredelige kamp for demokrati i Myanmar, og året etter fikk hun Nobels fredspris.
I april i fjor overtok hun som landets de facto statsminister, og onsdag troppet Raftostiftelsens daglige leder Jostein Hole Kobbeltvedt opp hos henne for å si klart ifra om at de ikke er imponert over Myanmars behandling av den muslimske rohingya-minoriteten.
– Utgangspunktet for møtet var et brev vi skrev til henne tidligere i år, der vi tok opp situasjonen for rohingyaene, forteller Hole Kobbeltvedt på telefon fraNaypyitaw.
Mulig folkemord
Over 600.000 fra den muslimske minoriteten er drevet på flukt til nabolandet Bangladesh siden slutten av august, hundrevis av landsbyer i delstaten Rakhine er svidd av, og Myanmars regjeringshaer anklages av FN for mulig folkemord.
– Det var viktig for meg å gi uttrykk for vår skuffelse over at Aung San Suu Kyi og Myanmars sivile regjering ikke har gjort mer for å beskytte rohingyaene, sier Hole Kobbeltvedt.
Suu Kyi tar ikke engang ordet rohingya i sin munn og har høstet sterk internasjonal kritikk for ikke å benytte sin moralske autoritet og kritisere regjeringsstyrkenes overgrepene i Rakhine.
– Vi vet at det formelle handlingsrommet hennes er begrenset, men mener at hun kunne ha brukt dette rommet tydeligere enn det hun har gjort, sier Hole Kobbeltvedt.
– Vi er skuffet over at Aung San Suu Kyi og myndighetene stiller spørsmål ved sannhetsgehalten i rapportene fra FN, Human Rights Watch, Amnesty International og andre, og vi mener at hun burde anerkjenne omfanget av overgrepene mot rohingyaene, sier han.
– Når det er snakk om menneskerettsbrudd på dette nivået, så er det så voldsomt at vi mener at hun og de sivile myndighetene ikke har noe valg. De må erkjenne det som skjer og gjøre noe med det, sier Raftostiftelsens daglige leder.
Forfulgte
Rohingyaene er ifølge FN en av verdens mest forfulgte minoriteter, men myndighetene i Myanmar ser på dem som ulovlige innvandrere fra Bangladesh.
– Aung San Suu Kyi risikerer å tape oppslutning i befolkningen dersom hun tydelig støtter rohingyaene eller tar ordet i sin munn. Det vil igjen kunne legge grunnlag for en militaer maktovertakelse, sier Hole Kobbeltvedt.
Skal straffeforfølges
– Under samtalen sa hun at hun er opptatt av at militaere som har begått overgrep skal straffeforfølges og at rohingyaene trygt skal få vende tilbake til Myanmar, sier han.
Hole Kobbeltvedt tror imidlertid ikke på noen snarlig løsningavkrisen.
– Dette er en konflikt med dype røtter, og etter 50 år med diktatur har Myanmar i dag et veldig begrenset demokrati. Suu Kyi manøvrerer i et minefelt av ulike nasjonale og internasjonale interesser, sier han.