Deler Rjukan-barndom
Tidligere fylkestannlege Einar Moen minnes drama og hverdag i boka om sin oppvekst på Rjukan i krigsårene.
85-åringen bosatt på Falkum har siden i sommer solgt om lag 80 av de 200 eksemplarene han har fått trykket av «En Rjukan-gutts krigsminner 1940-45», med undertittel: En familiekrønike med «nogo attåt».
– Boka er ikke skrevet for å tjene penger. Mitt håp er å minne yngre lesere på å sette pris på friheten og demokratiet vi ble frarøvet disse årene, poengterer Moen.
Han presenterte boka igjen ganske nylig på biblioteket på sitt fødested Rjukan.
Lite beskrevet
– Dramatikken på Rjukan i krigsårene er jo nøye beskrevet, men det er ikke skrevet noe saerlig om hvordan det var å vaere barn der under okkupasjonen, påpeker Einar Moen, som jobbet som tannlege i Skien fra 1967 og pensjonerte seg som fylkestannlege i 1999.
Han var 7 år og 1.-klassing da Norge ble overfalt. Han bodde i Liegata 4 med foreldre, storesøster Eva og storebror Odd. Faren Ragnvald Moen jobbet på Hydro, som hovedkasserer ved Rjukan Salpeterfabrikker.
Beskutt fra fly
Moen beskriver flere krigsrelaterte episoder, som han som barn ikke kunne fatte alvoret i. Det startet allerede like etter at familien ble evakuert til det vesle handelsstedet Sigurdsrud ved Tinnsjøen. Her ble han vitne til at hans fem
år eldre bror fikk en skuddsalve etter seg da han løp fra uthuset for å forskanse seg med resten av familien i hovedhusets kjeller. Tyske fly skremte familien også da de foretok dropp for å teste istykkelsen rett utenfor boligen.
Moen forteller levende om hvordan han lurte på tyskerne med tregevaer bakom steingjerdet og om hvordan han ble pågrepet for å gå med rød lue.
Skremte opp tyskerne
I 1943 utløste han og en kamerat et resultatløst søk i terrenget av tyskerne. De to, han selv bare 11 år, hadde nemlig snublet over fire Krag-Jørgensen-gevaerer med ammunisjon i en hule. Guttene fant ut at de måtte prøveskyte gevaerene før de ble lagt tilbake. Det gikk ikke helt upåaktet hen nede i Vestfjorddalen.
I desember 1942 ble Einar tilfeldigvis vitne til at tyskerne etter en razzia førte 15 gisler nedover gaten under sterk bevoktning: «Et lite hyggelig syn, for hva ville de stakkars gislene nå komme til å gjennomgå? Jeg fikk høre at det var flere Milorg-karer blant de arresterte. Men tyskerne forstod sikkert ikke hvilken storfangst de hadde gjort, for de fleste gislene ble sluppet fri etter kort tid.»
Forfatteren beskriver også hvordan søsteren Eva ble meldt savnet etter at sabotørene senket Tinnsjøferga Hydro 20. februar 1944. Til alt hell hadde hun utsatt turen og ikke dratt med fergen som planlagt. En navneforveksling gjorde at familien fikk en dramatisk oppringning.
1.-klassingen Einar ble selv sendt hjem fra skolen dagen etter den siden så berømte tungtvannsaksjonen. I boka knytter han barndomsminnene opp mot krigshistorien her hjemme og ute og til sine egne refleksjoner i ettertid om det som skjedde.