På toppen avhierarkiet
Mercedes-Benz S-klasse er trolig den mest komfortable bilen på markedet, og den minst folkelige bilen fra merket.
Det er et lite sjikt av personbiler som har rullet tungt av gårde i tiår etter tiår, naermest uberørt av ytre omstendigheter. Vi snakker om luksussegmentet, der man aldri vil finne på å tilby en stasjonsvogn.
Den ubestridte lederen i flokken er Mercedes-Benz S-klasse. Det har den vaert siden starten av 1970-tallet. Mercedes-Benz sier selv at S-klasse kom i 1972, med modellen som har internkoden W116. Bilene med «S» i navnet før dette var, ifølge produsenten, forgjengere, men altså ikke S-klasse.
Det betyr at bilen som ruller ut av fabrikken i dag, er av sjette generasjon, som kom i 2013. Den er nå klar med en midtlivsoppdatering. Her skal det vaere 6500 nye komponenter, mest synlig er nye lykter, ratt og grill.
De finnes dyrere biler i segmentet. Rolls-Royce og Bentley for eksempel. Men med det nivået man blir presentert for i en S-klasse, saerlig innvendig, er det egentlig ingen som føles mer eksklusiv enn dette.
Maks komfortnivå
Selvsagt har den merkets heldigitale interiør. Med to digre skjermer som sømløst dekker naer to tredeler av dashbordet. Her kan man på enkelt vis personifisere informasjonsflyten og måten den vises på.
Dette er dog ikke eksklusivt for denne modellen, alle nyere Mercedes-Benz kan leveres med dette systemet, men det er per i dag det stiligste oppsettet man finner i noen personbil. Resten av interiøret legger seg på et kvalitetsmessig høyt nivå, med skinn fra et helt beite av kuer og en layout som er ren og stilig.
Noe som er helt sentralt i en bil som dette. Her skal det vaert maks nivå av komfort, og man skal kjenne at det ikke er bedre i noe annet førersete på markedet
Samtidig er det en snodig ting med biler av denne arten. Uansett hvor fett det er i førersetet, sitter man med en mistanke om at mange av eierne aldri er der. En bil som S-klasse er et kjøretøy der man skal transporteres i høy hastighet på en tysk motorvei mens man gjør avtaler i 100-millionersklassen, fra baksetet. Disse bilene skal kjøres av ansatte med hodeplagg.
Fremmedgjort
Det er også fort gjort å føle seg litt fremmed i førersetet. Man er aldri i tvil om at man er der på lånt tid, men den tiden er utrolig behagelig. Setet er som en eksklusiv lenestol, og alt man rører ved, kjennes ut som noe som koster mye penger. Det som er igjen av knapper, har akkurat riktig tyngde, og materialene er utelukkende av solid kvalitet.
Testbilen har den nye dieselmotoren på 340 hestekrefter med et lastebilaktig dreiemoment på 700 newtonmeter. Det gjør bilen kvikk, null til hundre er oppgitt til 5,2 sekunder, men det er på ingen måte en bil som oppfordrer til å finne fram kjørehansker og rundetider.
Det var først etter en lang stund at jeg faktisk tenkte over at bilen har girhendler på rattet, som gjør at man kan styre girkassen manuelt, og jeg glemte det fort etterpå.
S400d ble i hovedsak kjørt i komfortmodus med mest mulig automatikk på. Det er et kjøretøy som flyter av gårde, på motorvei eller bygdevei. Her har ingeniørene helt sikkert tenkt komfort selv i den minste skruen.
For konge og statsminister
S-klassen til Mercedes-Benz er på toppen av bilhierarkiet. Selv om BMW lager sin 7-serie og Audi har A8, klarer de ikke helt å nå det nivået Mercedes-Benz treffer med sin luksusbil. Det er vanskelig å peke på en enkelt årsak til dette, det er mer summen av tusen små ting som samlet gir en komplett luksuspakke.
Men hva som egentlig er vitsen med en slik bil, om man ikke er statsminister eller konge, er det ikke lett å få øye på. Som familiebil er den rett og slett for fin. Og for dyr. Sånn sett er det lyse skinninteriøret i testbilen helt riktig. Det passer ikke engang til jeans, som over tid har en tendens til å farge av på en slik overflate.
S-klasse er rett og slett en av de minst folkelige bilene som finnes. Samtidig kan den ha en verdi for oss vanlige folk, for det er gjerne her ny teknologi blir prøvd ut først, mens det ennå er dyrt og nytt, før det over tid drypper ned i bilene til massene. For eksempel ser det ut til at den neste A-klassen til Mercedes vil ha et interiør som minner sterkt om S-klassen, med de store skjermene. Og det skulle ikke forundre meg om det er i luksusklassen de første autonome bilene kommer, da slipper man jo å lønne en sjåfør.