Fargeprakt
Bak veggene på det hvite huset skjuler det seg en fargeeksplosjon av et hjem.
Sterke farger og gjenbruk preger hjemmet til Pernille Skjaevestad Stephensen (27). Bli med inn i jugendhuset i Treungen.
Isentrum av Treungen ligger flere jugendhus på rekke og rad. Midt i bakken i ligger et lite hvitt jugendhus fra 1928 med en rød låve. Her bor Pernille Skjaevestad Stephensen (27), samboeren Hans Inge Hagen (30) og hunden Boy.
Lenge før det var aktuelt å kjøpe egen bolig, hadde Pernille sett seg ut at det var her hun ville bo. Og da kjaerestens bestemor fortalte at det hvite jugendhuset skulle selges, visse paret at de måtte sett inn støtet for å oppfylle drømmen.
Men det unge paret var ikke de eneste som hadde sett for seg å bo i huset.
–Vi var to par som var interessert og det endte med en budrunde. Det var svaert nervepirrende, forteller Pernille, som tok seg av budrunden mens Hans Inge var på jobb på fjellet uten dekning.
–Det var en gledens dag, mimrer Pernille.
Rivefest
Før paret kunne flytte inn måtte det renoveres. Jugendhuset var i dårlig stand, og Hans Inge, som er tømrer, har fikset det meste selv.
Det var mye jobb og lange kvelder. Paret som ikke hadde sett huset på innsiden før de la inn bud, og bare tok en rask titt før kontrakten ble signert, var ikke klar over alle husets feil og mangler. Men det var her de skulle skape sitt første felles hjem – så da var det bare å brette opp ermene.
De tidligere huseierne var som Pernille og Hans Inge, glade i farger.
–Det var et veldig fargerikt hus. Han som bodde her før oss var maler og var veldig glad i farger. Det var mye forskjellig og ikke så fint. Trappa opp til andre etasje hadde sju ulike farger. I huset var det mye som måtte rives og vi valgte å gjøre om på noen av løsningene. Huset er ikke så stort, så det gjaldt å utnytte det vi hadde av plass, sier Pernille og fortsetter:
–Da jeg hadde bursdag inviterte vi en del venner hit, og utover kvelden endte det hele i en stor rivefest. Det var utrolig moro og effektivt, men vi ble nødt til å bytte et par dører mer enn vi hadde tenkt til, forteller Pernille og smiler.
Overmøblert og fargerikt
Ved det knallrosa kjøkkenbordet sitter Pernille og nyter en kopp kaffe. Fra kjøkkenvinduet har de vakker utsikt mot innsjøen Nisser. På det fargerike bordet står det flere vaser i ulike farger og fasonger, lysestaker og et par figurer. På veggen over bordet henger det et koselig maleri av bestefaren hennes.
I år er det fem år siden Pernille og samboeren flyttet inn i huset. Alt er ferdig pusset opp, og flere av husets vegger har allerede rukket å få nye strøk med maling. Ifølge Pernille er dette noe som helst skjer når samboeren er bortreist og uvitende om hva hun pønsker på.
–Da vi flyttet inn startet vi med hvite vegger på kjøkkenet og i stua. Disse er nå malt i en lys og dus rosa farge. Så godt som hele stuen er byttet ut fra slik den var. Jeg elsker å holde på med interiør og oppussing, og jeg må alltid ha noen prosjekter på gang. Da er jeg i mitt rette element.
Endret hele stua
Stua i huset fikk tidligere i år et nytt utseende, og den største forandringen skjedde da Hans Inge var bortreist. Han hadde fått nyss om at det kom til å skje noe når har var borte, men lite ante han at hele stuen skulle forandres og bli så fargerik som den er i dag.
–Han blir litt oppgitt av og til, men det er ikke alt han legger merke til med det første. Og han er veldig grei og gir meg frie tøyler her hjemme, sier hun.
Interessen for interiør, farger og gjenbruk startet tidlig hos Pernille, og er noe hun har til felles med sin mor. Pernille bodde flere år i en bygård i Arendal som ifølge henne selv var overmøblert og svaert fargerikt hjem.
–Jeg fikk alltid lov til å vaere med når mamma skulle pusse opp. Jeg husker godt at jeg fikk lov til å velge farge på rommet mitt selv og hjalp til å male etterpå. Jeg var glad i å dille og ommøblere rommet mitt.
Jeg elsker å holde på med interiør og oppussing, og jeg må alltid ha noen prosjekter på gang. Pernille S. Stephensen