Gudstjeneste ved alle skoler
Julen er rett rundt hjørnet og tradisjonen tro har temaet poppet opp i år som året før og før der igjen. Debatten blant politikerne i Skien er om det skal vaere opp til den enkelte skole om det skal arrangeres skolegudstjeneste i skoletiden.
For ca. 1000 år siden ble Norge kristnet og vår kulturarv er bygd på kristne og humanistiske verdier og tradisjoner. Uansett hvor mye man vri og vender på det, så er dette mer eller mindre et faktum. Kristendommen overtok våre hedenske skikker og de holder vi ved like og feirer den dag i dag.
Vi husker alle skolegudstjenesten rundt juletida. For meg er skolegudstjenestene på Kjølnes ungdomsskole det jeg husker best. Denne tradisjonen var verken noe vi gledet oss, eller gruet oss til, og det var heller ikke stormende jubel om jeg kan si det slikt. Det var en annerledes skoledag, og du verden så spennende. Spesielt for meg som kun fikk opplevde dette en gang i året.
Laererne var veldig opptatt av å fortelle oss at vi ikke skulle klappe i kirken. Det kunne de drille oss på, opptil flere ganger før avreise. «Det er ikke lov til å klappe. I kirken skal det vaere høytidelig». Enda vi hadde fått det inn med teskje, var det alltid noen som skulle protestere og tøye grensene. Laererne ble like irriterte og sprengrøde i ansiktet. Enda de plasserte seg like ved klapperampen, kom dette som julekvelden på kjerringa. Ja, ja ikke verste røvestreken en ungdom kunne begå, men ugreit var det.
De som ikke ville vaere med, meldte seg av og hadde et annet tilbud på skolen. Jeg må innrømme at jeg var veldig nysgjerrig på hva de egentlig drev med på skolen mens vi satt i kirken. Og det som overrasket meg, var at etnisk norske barna meldte seg av gudstjenesten, mens vi fremmedspråklige var med på kirkebesøket.
Jeg må innrømme at jeg ett år prøvde å slippe unna skolegudstjenesten, men den gangen var det faktisk ikke «bare å melde seg av». Heldigvis er det større aksept for å melde seg av i dag. Selv om jeg er for at alle skal oppleve skolegudstjenesten, syns jeg likevel at det skal vaere valgfritt og opp til et hvert hjem å bestemme om barnet deres skal delta eller ikke. Videre mener jeg på det sterkeste at barnet skal og bør ha medbestemmelse etter som de blir eldre.
Noen mener at religionsinnblanding i skoleverket skal fjernes, noen mener at gudstjeneste på skolen ikke hører hjemme, og andre mener at det skal vaere opp til hver enkelt skole å avgjøre. Det er viktig å ha en saklig debatt rundt dette, og alternativet skal absolutt vaere der. Jeg mener at det skal vaere tilbud om skolegudstjeneste på alle landets skoler, så får heller foreldrene melde av sine håpefulle.
Det er viktig at alle barn får et tilbud. Det å frata foresatte og barna denne muligheten syns jeg er svaert uheldig og ikke minst i strid med våre tradisjoner. Norge er et kristent land og skolegudstjenesten er for mange en del av juletradisjonene.
Jeg er for skolegudstjeneste, ikke fordi jeg er religiøs. For meg er det snakk om at man skal kjenne til sin kulturarv og norske tradisjoner. Det å ha en forforståelse for sin egen kultur skaper en plattform som grunnlag for å forstå andres kulturelle uttrykk. Norge er et mangfoldig samfunn, et fargerikt og flerkulturelt samfunn. Kultur binner oss sammen, og skaper en felles forståelse. Og da er det desto viktigere å kjenne til sitt eget, slik at man lettere kan forstå seg på andres kulturer.
Jeg og min familie kommer fra et muslimsk land. Vi er sekulaere muslimer som det så populaert heter. Jeg har heldigvis aldri blitt opplaert i den ene sanne tro, hva det nå en måtte vaere, og har alltid fått lov til å velge min tro. Mine foreldre er ikke spesielt religiøse, vi har aldri hatt muslimsk feiring hjemme, men for meg har juletiden vaert viktig. Kanskje det kommer av at vi er godt integrert, hva vet jeg.
Ironisk nok er jeg verken døpt eller medlem av statskirken. Hadde det ikke vaert for skolen hadde jeg faktisk aldri fått oppleve en gudstjeneste. Jeg har verken blitt mer eller mindre troende av de få timene jeg har tilbragt i kirken. Men det har gitt meg perspektiv på kristendommen og det norske samfunnet.
Jeg respekterer religionsfriheten vi har i Norge og verdsetter hver eneste dag at vi kan leve side om side med våre trosretninger uten at dette skal skape konflikt og stridigheter. Jeg støtter ikke at det skal vaere opp til enhver skoleleder å bestemme om det skal vaere gudstjeneste eller ei. Jeg mener at valget skal og bør vaere der for de foresatte, så får heller de bestemme og ikke skoleledelsen. Marjan Farahmand Skien Høyre, medlem av bystyre og hovedutvalg for oppvekst