NASJONALPOLITIKK OG DILL-DALL

▶ Jeg har alltid forundret meg over politikernes «store merkesaker». En av de «store» sakene som har kommet opp nå i forbindelse med regjeringsforhandlingene er pelsdyrfarming. Noen aktivister har gjort det til sin livsoppgave å få lagt ned pelsdyrnaeringen. De har endog klart å få sitt saere «livsverk» inn i en regjeringserklaering. Når det gjelder landbruk generelt er det, som i all annen virksomhet, om å gjøre levere kvalitet. Kvalitet gir gevinst. Og da er det med pelsdyr som med all annen virksomhet å behandle dyrene godt for at de skal

gi kvalitetspels. Akkurat som å stelle godt med kua for å få god melk og kunne lage kvalitets-ost og smør.

Det forekommer dessverre at man kommer over gårdsbruk hvor hele besetninger kan vaere så feil skjøttet at de må destrueres. Hvor er de såkalte dyrevernorganisasjonene da? Er de da på banen og argumenterer for at alt dyrehold skal legges ned? Vil de da at vi skal slutte å drikke melk og spise ost og kjøtt? Hvor var mattilsynet?

De samme personene som utgir seg for å vaere dyrevernere smykker seg gjerne med dyre skinnvesker, design sko i skinn. Er de vegetarianere eller veganere?

Pelsdyr er en liten naering. Samfunnsøkonomisk sett har den liten betydning. Det er derfor underlig at det blir presentert som en høyt prioritert partisak.

Da er det jeg minnes et sitat fra dikteren Johan Herman Wessel: «Han syntes født til bagateller,

Og noe stort han ble ei heller.»

Partiet som satser på revefarm-saken er et lite parti naer sperregrensen, og det er vel under denne det hører hjemme. Partiet bidrar ikke til å løfte Norge opp og frem.