Stadig mer til de rikeste

Hvordan et land, eller område, fordeler sin produksjon av varer, tjenester og kulturelle verdier, mellom grupper og enkeltmennesker, er kanskje det viktigste spørsmålene innenfor områdene politikk og samfunnsøkonomi.

Peder Rekkedal Gvarv, styremedlem Midt-Telemark Senterparti

Handlingsvalg som politikere gjør er oftest direkte avgjørende for resultatet både for enkelt menneske og grupper. (Det er mulig at forsvarog krigsproblematikk er av like høg viktighet som økonomisk politikk?) World Ineqvality Rapport viser hvordan veksten i rikdom og kjøpekraft har blitt fordelt innenfor folkegruppene de siste år. Jeg tar for meg statistikk fra 1980 til 2018.

I 1980 eide

1 prosent av de rikeste amerikanerne 11 prosent av de samlede inntektene i landet før skatt. I Vest-Europa var tilsvarende tall 10 prosent. I 2016 var tallene for USA 20 prosent og tallene for VestEuropa 12 prosent. Uten at jeg har klart å få fram statistikk for Norge, har jeg forstått det slik at Norge ligger naer snittallene for Vest-Europa. Statistikk over hvor mye de 10 prosent rikeste får av de samlede inntekter i 2016 er for følgende regioner/land: Midtøsten 60 prosent, Brasil 50 prosent, Afrika 50 prosent, USA/Canada 45 prosent, Kina 40 prosent, Europa 38 prosent.

Tendensen er at

en større og større del av inntektene og formuene havner på faerre og faerre hender. Tendensen er sterkere i USA enn i Europa. Dette er drøftet i en artikkel i Aftenposten den 21. januar i år. Årsakene synest å vaere at kapitaleierne får en stadig større del av overskuddet i bedriftene enn det arbeiderne gjør, og at bedriftene får stadig bedre skattebetingelser enn arbeidere gjør.

Privatisering av offentlige

tjenester medfører en utvikling i samme retning. (Lavere lønnskostnader/ pensjonskostnader og uttak av overskudd). Formuesvekst kommer av inntekt og formueøkning i kapitalverdier og eiendom, noe som i liten grad blir beskattet.

Land konkurrerer om

å få bedrifter til å etablere seg ved å tilby lav skatt. Skatteparadis som Irland og Sveits gir lavere bedriftsbeskatning enn det øvrige Europa. Disse landene har også vekst i bokført brutto nasjonalprodukt som følge av at verdier som er skapt i andre land blir bokført og beskattet i disse skatteparadisene. Utviklinga som vi her ser er politikerstyrt. Det ser ut som sentrale EU-land nå tar opp problemet (det bør Sp støtte). Her i Norge, som nå har en regjering av tre høyrepartier som reduserer arveavgifter, er mot skatt på eiendom og formue og vil privatisere offentlige tjenester, vil vi litt etter litt få amerikanske tilstander eller det som verre er.

La os håpe

at opposisjonen klarer å få dette fram på en god måte før neste valg. Inntil videre må vi be for KrF, slik at de i noen grad kan hindre regjeringa i å fullføre sin politikk.