Politikkens uvesen?
Spørsmålet om hva som er politikkens vesen eller politikkens uvesen dukker til tider opp.
Eksempler: Bystyret i Skien kunne i henhold til kommuneloven bestått av 35 representanter og derigjennom spart mellom to og tre millioner kroner pr. år. I dag er det 55 representanter.
Styrene i de kommunalt eide selskaper består tilnaermet bare av politikere. Jeg mener man må følge Skien kommunes eierskapsmelding som viser til behovet for bransjekunnskap og fagkompetanse (for eksempel juss og økonomi) i tillegg til et innslag av politisk erfaring. Noen mener politisk erfaring er nok.
Bystyrets dagsorden er lang, til tider altfor lang. Saksframlegg teller til tider over 1000 sider.
Jeg mener rådmannen som med sin stab sitter på betydelig kompetanse burde hatt betydelig større fullmakter. Slik sett ville saksgangen også gå raskere.
Mange saker behandles først i hovedutvalg, så i formannskap og til slutt i bystyret. Og i alle organene skal «alle» si sin mening. Repeterende. Det burde vaere mulig å finne mer effektive og målrettede prosedyrer.
Mobbing er et betydelig samfunnsproblem som politikerne også er opptatt av. Men hvem er verstinger til å mobbe ? (Og da spesielt på nasjonalt nivå. I bystyret er det slettes ikke verst). Jo, nettopp politikerne. TV debattene i fjorårets valg var jo helt forferdelig.
Og i samme rennet. Vi foreldre forsøker etter beste evne å laere våre barn og barnebarn ikke å snakke i munnen på hverandre. Men hvem er igjen – og da igjen mest på nasjonalt nivå – verstingene? Jo, igjen nettopp politikerne.
Jeg tror de fleste velgerne i betydelig grad er lei den politiske debattformen. Det er min påstand at velgerne etter hvert vil stemme på de politikere som viser evne og vilje til konstruktivt samarbeide og saklighet i sin kommunikasjon