Det hausses opp og det hausses ned

Jeg tenkte jeg skulle hausse litt, og da først og fremst opp. Det er vi jo blitt så gode til her i media, skal vi tro diverse skjenkekontrollører og minst en rådmann. Her om dagen var jeg på et såkalt folkemøte i Elvespeilet Mat og Vinbar, slik at jeg kunne notere ned noe som kunne hausses opp i avisa dagen derpå. I et prikkfritt arrangement ble det diskutert prikkene som hagler mot øl-bransjen. Neste møte blir trolig om prikker i trafikken der politiet må kalles inn på teppet etter å ha prikkbelastet lokale bilister som kjører for fort. På møtet fortalte en politianmeldende styreleder i kontrollselskapet Securance at det var media som hadde hausset opp skjenkebråket i Porsgrunn. Det har han selvsagt rett i, etter at han selv prøvde å roe gemyttene på en sushirestaurant i Osebro-strøket. Der har vel aldri en full mann eller kvinne satt sin ustø fot. Men kontrollbesøket endte med politiutrykning grytidlig en lørdagskveld. Hvis man først skal skyte spurv, kan det like gjerne gjøres med kanoner.

Avisomtalen av sushi-bråket er blitt et eksempel på hvordan Varden bedriver haussing. Også rådmannen mener vi pisker opp stemninga.

Men de sylskarpe mediekritikerne glemmer noe viktig. Er det noe pressen liker å skrive om, så er det alkohol. Kunnskapsnivået er skyhøyt. Før i tiden, da det var fri flyt i redaksjonene, var det faktisk pilsner som holdt arbeidsmoralen oppe. Da jeg begynte i bransjen, ble jeg sett på som en underlig skrue hvis jeg gikk rett hjem etter en kveldsvakt. Det var oppmøteplikt og folketelling på puben. Først da vaktsjefen kunne konstatere at vi var «alle mann alle», kunne jobben med å skryte av vår egen fortreffelighet starte. Noen måneder seinere la A-pressen ned avisa. Det mente vi som jobba der var en unødvendig opphaussing av underskuddet.