Vant «Hjernekraftpris» for Ibsen-funn
Jørgen Haave har vunnet Forskerforbundets gjeve «Hjernekraftpris» for sine funn om Ibsen.
▶ – Det er stas og stort, og gir en følelse av å bli sett og anerkjent, sier Ibsenforsker Jørgen Haave ved Telemark Museum om 2.-plassen han har fått i Forskerforbundets årlige kåring av «Hjernekraftprisen».
Prisen får han for «arbeidet han har gjort for å kartlegge oppveksten til Henrik Ibsen og for hans avsløringer av gamle feil i restaureringen av Venstøp», heter det i et skriv fra Forskerforbundet.
I fjor ga Haave ut biografien «Familien Ibsen», hvor Ibsens oppvekst i Skien og hans relasjoner til sine naermeste settes i nytt lys.
«Prisverdig nysgjerrighet»
Utdelingen skjer i Oslo 1. mars. I begrunnelsen fra juryen heter det at Haaves bidrag viser «hvordan ny biografisk forsking fører til endringer i Henrik Ibsens fredede barndomshjem. Bidraget viser en prisverdig nysgjerrighet og stiller spørsmål ved vedtatte og aksepterte sannheter som utfordres når en tar turen tilbake til kildene. Når vi utforsker museumsgjenstander kan vi finne noe annet enn det vi tror og bidraget viser på en eksemplarisk måte at museumsgjenstander ikke er så statiske som vi gjerne tror, men at de er dynamiske gjenstander som kan rokke ved vedtatte sannheter og frambringer ny kunnskap».
I juryen sitter tidligere forskingsminister Tora Aasland, Marit Karina Slotnaes fra Morgenbladet, Mats Johansen Beldo fra Norsk Studetorganisasjon og leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad.
Haave tror noe av grunnen til at hans arbeid nådde til topps blant de innsendte forskerbidragene fra hele landet, er at funnene han har gjort om familien Ibsen har fått praktiske konsekvenser som restaurering og tilbakeføring av Ibsens barndomshjem på Venstøp.
– Vi er veldig stolte av Jørgen, sier Jorunn Sem Fure, direktør ved Telemark Museum.
Museet mener prisen er med på å bekrefte viktigheten av arbeidet som legges ned i Ibsenforskingen.
Nietzsche og Ibsen
Selv om boken kom ut i fjor, er Haave på ingen måte ferdig med Ibsen.
Han er nå i gang med en litteraturvitenskapelig tilnaerming til dikteren.
– I forlengelsen av funnene jeg gjorde i arbeidet med biografien, ønsker jeg å sparke bein under noen av de kristne tolkningene av Ibsen, sier han, og opplyser at han vil se Ibsens og Nietzsches dikting i sammenheng.
– De likte hverandre ikke, men i virkeligheten tenker de på samme måte, mener han.
Noe av dette arbeidet vil bli presentert på den internasjonale Ibsenkonferansen som skal holdes i Skien til høsten. Vendy Berg Hegle ▶