Viltnemnd – likvidering?

Trond Andersen setter i Hallo Varden 12. mars likhetstegn mellom viltnemnd og avliving av dyr, samt kritikk av foringsforbudet.

Skrantesyken (CWD) på hjortedyr må tas svaert alvorlig. Får sykdommen fotfeste vil den endre vilkårene for hjortedyra dramatisk. Et av tiltakene mot smittespredning er forbud mot fôring av hjortevilt. Nå er det ikke påvist smittsom skrantesyke utenfor Nordfjella, og fôringsforbudet kan oppfattes som unødvendig i vår del av landet i en slik vinter.

I Skien, Porsgrunn og Siljan har kommunene påtatt seg koordineringsansvar mot Mattilsynet angående dispensasjon fra fôringsforbudet. Hittil har ca. 15–20 personer fått tillatelse til å fôre rådyr. Vi hadde nok ønsket en generell dispensasjon, men det har ikke Mattilsynet vaert villige til. Når det gjelder fôring er vi nok derfor på linje med Trond Andersen og Jenny Rolness (Dyrenes Røst).

Angående «likvidering av dyr» så har vi i de tre Grenlandskommune et korps på ca. 25 personer som rykker ut for å ta seg av skadet vilt.

Jeg vil hevde vi så ofte det lar seg gjøre lar dyrene eller fuglene leve, og har bedre følelse når vi kan redde et dyr i motsetning til avlivning. Noen ganger får vi hjelp av brannvesenet og stigebil for å frigjøre fugler som har satt seg fast. Fiskekroker i vannfugler blir fjernet så sant vi klarer å fange fuglene. Dessverre er ofte avliving eneste alternativ når et vilt dyr er skadet. Vi har ikke ressurser til å ta de til veterinaer med påfølgende rehabiliteringsperiode. Slikt ser man helst på amerikanske filmer. For øvrig: Rådyret med bøtte over hodet var ikke i vårt distrikt.