La ulven leve, men ikkje her i landet vårt
La ulven leve, skreiv Julie Seland for ei tid sidan. Ja, ulven skal få lov til å leve, men ikkje her i landet.
Den skal leve der den høyrer heime. Der den har levd i årtusener, og der naturen har forma den til det store, sterke rovdyret den er, med spesielt gode bein og luktesans. Det var det bruk for på dei store øydeflatene der dei livde for å få seg mat. Om du bare har litt, ja bare litt, greie på det norske viltet så ser du tydeleg at ulven ikkje høyrer med til vårt vilt i skogen eller på fjellet.
Ulven er eit av dei verste streifdyr me har, og den kom inn her i landet naermest som ei bylgje kvar gong. Dei kom frå Russland inn i Finland og Sverige og til Noreg. Her i landa var det mat å leve av, og då var dei her i mange år av og til.
Etter ei tid hadde ulven, som det verste rovviltet, tatt alt viltet, og då var ulven vekk igjen i lange tider. Då ulven var her i landet var det meir enn vanskeleg for folk. Dei hadde ikkje skytevåpen dei fyrste gongene, og dårleg med det siste gongen ulven var her og.
Den ulven me har i dag er innført. Tenk å innføre eit slikt rovdyr, og så frede det! Stortinget for 80 år sidan ville ha blitt heilt sjokkert over å tenke seg at dei som styrer landet i framtida kunne så lite om viltet vårt her. Sanninga er at over halvdelen av dei som er på Stortinget trur, jeg eg skriv trur, at me alltid har hatt ulv i skogene våre.
Genferkonvensjonen har vedteke at me skal ha ulv her, men den har nok gjort dette etter opplysninger frå nokon etter dei som då styrte i landet her. Dette må dei som i dag styrer få retta på slik at me blir kvitt dette framande skadedyret. Her i landet er det ikkje plass til ulv. Me har nok med våre eigne rovdyr.