Energipolitikk ute av kontroll
I 1885 ble det første kommunale kraftverk bygget. Det var «elektrisitetens far», Gunnar Knudsen, som fikk på plass konsesjonsloven. Venstreradikaleren sikret dermed norsk eierskap på vannkrafta.
Han var statsminister i tilsammen 9,5 år. Etter fire år overtok Høyre regjeringsmakta. Selv den gang ville de ha bort denne loven. Det første Gunnar Knutsen måtte gjøre når han igjen ble minister, var å reinnføre konsesjonsloven igjen som Høyre hadde tukla med. Den gang, og fram til i dag, er det gjort flere forsøk på å endre loven. De borgerlige regjeringer, Arbeiderpartiet inkludert, har flere ganger forsøkt å privatisere vannkrafta vår. Nå har de lykkes med å delprivatisere deler av den. Nå er våre folkevalgte i gang igjen med noe som er langt verre.
På 1990-tallet ble bransjen såkalt liberalisert. På et øyeblikk ble vannkrafta et kommersielt produkt. Den politiske styringa ble dermed svekket. Den siste endringa kom i 2016. Bransjen selv ville legge flere utenlandskabler, på tross av at vi allerede hadde mange nok. Dersom våre folkevalgt (Stortinget) 22. mars sier ja til EUs tredje markedsenergipakke, vil det bety at de sier ja til å krafttappe Norge.
En ny reguleringsmyndighet, (REM), vil bli skilt ut fra NVE og overstyrt av energibyrået Acer. Deretter må vi godta diktat fra EU når det gjelder utbygging, vedlikehold samt prisregulering på olje, gass og vannkraft. I 2016 eksporterte Norge gass for 164 milliarder kroner. Vi må også vaere klar over at på sikt kan gassmarkedet vaere borte. Vi må også vaere klar over at EU vil ha fornybar energi. Gjentar, fornybar energi.
I Grunnlovens § 115 står det at store suverenitetsavståelser krever 3/4 flertall. Regjeringspartia (H, Frp. og V) går for simpelt flertall i Stortinget. Arbeiderpartiet er fortsatt uklare, og ser ut til å gå for regjeringas forslag. I så fall vil det bli en katastrofe for kongedømmet Norge. Dersom dette skjer, kan jeg ikke forstå annet enn at å bryte en av Grunnlovens viktigste prinsipper vil måtte medføre at saken må komme for Høyesterett.
Energipakka ble vedtatt av EU i 2009. Dette 1.000-siders regelverket vil dermed havne i EØS-avtalen. Avtalen vil da bli varig og bindende langt inn i uoverskuelig framtid, dersom Høysterett ikke har bedre vett enn våre folkevalgte da. Våre politikere må ikke ta den sjansen på det norske folks vegne. Her er det bare å bruke reservasjonsretten som gir Norge mulighet til å si nei til forordninger som ikke fremmer norsk sikkerhet, helse og miljø. Våre folkevalgte har åpenbart ikke forstått at dråpe for dråpe har norsk råderett dryppet ut og uthulet demokratiet. Vi har bare en ting å gjøre, det er å si nei til EUs direktiv. Det virker som om EU tror norske politikere er «analfabeter» ved å fremme et slikt direktiv. Vi må vel kunne si at de er det dersom de går for EUs tredje energipakke.
PS. 28. februar fikk regjeringa klarsignal fra justisedepartementet om å gå for energipakka. Dermed kan EU bli sittende med enda større sugerør i statskassa, og regjeringa vil altså akseptere det.