Fra mangelsykdomm
Vitaminene ble ikke oppdaget før på 1900-tallet. Til gjengjeld ble de raskt populaere da de kom i pilleform.
Ien VG-artikkel fra april 1960 advarer en svensk lege om at vitaminpillene gir falsk trygghet, og slett ikke er noen garanti for god helse. I Norge lovet noen vitaminprodusenter kanskje for mye, men det er liten tvil om at oppdagelsen av vitaminene har hatt stor betydning for folks helse. Det er i dag langt mellom tilfellene av skjørbuk, engelsk syke og pellagra.
Norske oppdagelser
På veien mot oppdagelsen av vitaminene har også norske forskere bidratt.
– Lenge før man oppdaget vitaminene som sådan, visste man at mangel på enkelte stoffer kunne skape sykdom, forteller Kaare R. Norum. Han er professor emeritus ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo, og har skrevet mange artikler om ernaeringsforskingens historie.
– Axel Holst og Theodor Frølich viste på begynnelsen av 1900-tallet ved hjelp av dyreforsøk hvordan en mangelfaktor i kosten kunne føre til skjørbuk. Denne faktoren ble senere identifisert som vitamin C, forteller han.
Skjørbuk var en kjent sykdom hos sjømenn som var lenge til havs, og mot slutten av 1800-tallet fikk sjømenn stadig oftere en annen sykdom, kalt skipsberiberi. De som ble rammet hadde symptomer både på skjørbuk og beriberi. Den norske legen Stian Erichsen mistenkte at sykdommen kunne komme av dårlig kosthold, og samlet inn proviantlister fra en rekke sørlandsrederier. Det viste seg at de mot slutten av 1800-tallet hadde endret kosthold om bord: Erter, salt kjøtt og skipskjeks av grovt mel var blitt erstattet av hermetisk kjøtt og brødmat.
Holst og Frølich fattet også interesse for skipsberiberi. Holst trodde sykdommen kunne skyldes en bakterieinfeksjon, men fikk inspirasjon av den nederlandske legen Christiaan Eijkman, som i 1897 oppdaget at kyllinger som gikk på en diett av hvit ris, fikk beriberi. Fikk de upolert ris, derimot, ble de raskt friske. At det virksomme stoffet i risskallet var tiamin eller vitamin B1, fant forskerne ikke ut før flere år senere.
Kostholdsstrid
Inspirert av Eijkmans beriberi-funn brukte Holst og Frølich marsvin som forsøksdyr for å teste om ulike dietter førte til sykdom. Forskerne oppdaget at marsvinene fikk skjørbuksliknende symptomer når de bare spiste korn og kornprodukter, men unngikk dem når de fikk frukt eller grønnsaker.
Oppdagelsene ble publisert i 1907, men møtte mye motstand i vitenskapelige kretser. Selv Fridtjof Nansen tok til motmaele, og hevdet i 1909 i Morgenbladet at Holst tok feil: Skjørbuk skyldtes forgiftning av bedervet mat, mente han, og brukte sitt eget ekspedisjonskosthold som bevis. Først mange tiår senere fikk Holst og Frølich sin rettmessige anerkjennelse for sine viktige skjørbuk-funn. Selve stoffet vitamin C ble ikke påvist før på begynnelsen av 1930-tallet, av en ungarsk forsker.
Livgivende aminer
Det første vitaminet som ble oppdaget og isolert, var vitamin B1 i 1912. Selve ordet vitamin er sammensatt av aminer og det latinske ordet for liv, «vita».
– Navnet vitamin ble laget av en polsk forsker, Kasimierz Funk, som jobbet i Amerika. Han klarte å isolere tiamin, vitamin B1. Feilaktig trodde han at alle stoffene vi i dag kjenner som vitaminer, var aminer. Derav navnet vitaminer, forteller Norum.
Han trekker fram tran som et annet eksempel på noe man hadde erfart at beskyttet mot sykdom, uten å vite hvorfor.
– Det var vanlig å ta tran fra begynnelsen av 1900-tallet fordi det hadde vist seg å beskytte mot sykdommer. Først senere fant man ut at det var innholdet av vitamin D som var essensielt, sier han.
I 1913 oppdaget man vitamin A, og i løpet av de neste tiårene ble alle de 13 vitaminene oppdaget. Sist ut var B12 i 1948.
– Det tok litt tid før industrien begynte å framstille vitaminer kjemisk, og først da begynte folk flest å ta vitamintilskudd, sier han. I Norge slo flere selskaper seg opp på produksjon av vitamintilskudd i mellomkrigstiden. Blant annet Collett & Co som i 1933 ble startet for å produsere Sana-sol, og Apothekernes Laboratorium for Specialpraeparater som på 1930-tallet ble de første i verden til å lage gelatinkapsler med A- og D-vitaminer fra torskelever.
Både Sana-sol og trankapsler eksisterer fremdeles. Det samme gjør troen på nytten av kosttilskudd: I en undersøkelse utført av Nasjonalt forskingssenter innen komplementaer og alternativ medisin) i 2016 oppga to av tre nordmenn at de brukte kosttilskudd. I gjennomsnitt brukte de rundt 930 kroner årlig.