Jakkekasting uten tilløp

Det er tid for å kaste jakka. Men vi trenger ikke å kaste den for langt. Jakkekasting uten tilløp er foreløpig ingen idrettsgrein av betydning. Ikke uten betydning heller, for så vidt.

Det er spesielt avisene på internett som er opptatt av kasting av vintertøy. Nå blir det 20 grader, så da kan du kaste jakka, sier de. Men vi lar oss ikke villede. Min mor sa alltid, eller i hvert fall hver vår, at det er lett å la seg lure av vårvaeret. Og når vi vet hvor lettlurte undertegnede rent generelt er, så var dette helt nødvendige råd. Da gjelder det å pakke seg godt inne også i 17. mai-toget. Men i august blir det nok mange lune kvelder.

På fjernsynet her en kveld gikk en reporter rundt i Bergen og spurte folk om hvorfor de hadde på seg så tjukke klaer, siden det var så varmt i vaeret. Dette er vel strengt tatt noe fjernsynsstasjoner ikke har noe med. De får heller nøye seg med å servere feil vaermelding slik de pleier å gjøre. Og så får vi kle oss etter det motsatte av det som meldes. Da skal vi nok slippe å fryse, tenker jeg. Når det er sagt, så har jeg våget meg til å kaste vinterskoene. Begge to, både høyre og venstre. Så nå er man litt lettere på foten, men det hjelper ikke så mye siden man har pådratt seg ekstra vekt lenger oppe, rundt kjakene. Tross alt har det vaert en lang vinter med iherdig opparbeidelse av spekklaget.

I oppveksten var det alltid en helt spesiell dag da det ble gikk anledning til å ta på seg lette sko. Ofte kunne man da se hvem som hadde de mest liberale foreldrene. Noen ble så godt passet på at man ikke så ansiktet for bare skjerf og lue. Andre igjen hadde mast seg til høyvannsbukser og olajakke. Heldige var de som kunne fryse seg gjennom nyseanfallene. Da var det endelig vår.