Alt for Ibsen
Ida Høy er så fascinert av Ibsen at sønnen er oppkalt etter ham, men i Skien er det folk som ikke hilser på teaterregissøren på grunn av et leserinnlegg om dramatikeren.
▶ Ida Høy fra Skien er regissør, produsent og manusforfatter, og lidenskapelig opptatt av Henrik Ibsen. Nå synes hun dramatikeren fortjener et eget, storslått spel i barndomsbyen.
Skien kommune flagget ikke på Ibsens bursdag, men feiret den ved å sette en klovnete hatt på hodet til statuen hans. Ibsen var en svaert forfengelig mann, og du trenger ikke vite mye om ham for å skjønne at han ville mislikt å bli feiret på den måten, sier Ida Høy, som er regissør, produsent og manusforfatter.
35-åringen fra Bratsbergkleiva i Skien elsker Henrik Ibsen, men mener Ibsensatsingen i Skien mangler mål og retning. Det har hun stått i stormen for tidligere, og det er hun klar for å gjøre igjen.
– Vi er mange som mener mye om Ibsen her i Skien, og det er veldig bra, sier Høy.
Hjem til Skien
Helt siden hun gikk på dramalinja ved Skien videregående og hadde sommerjobb ved Henrik Ibsen Museum, har den verdenskjente dramatikeren vaert en ledetråd gjennom hennes voksne liv.
Ibsen er mye av årsaken til at hun i dag jobber som regissør, produsent og manusforfatter. Høy kan også takke ham for at hun møtte samboeren, Thomas Bye, som er teatersjef ved Teater Ibsen. Deres felles sønn Johan (2,5) har fått Ibsens mellomnavn.
– Det var ikke et tilfeldig navnevalg, nei, ler Høy.
Hun har krøllet seg opp i sofaen i villaen ved Lundedalen i Skien, som ligger et steinkast unna Skien videregående. Høy gikk ut av skolens dramalinje i 2001 og har siden den gang jobbet ved blant annet Nationaltheatret, Oslo Nye Teater, Teater Ibsen og Riksteateret. De tre siste årene har hun hatt regien på Marispelet på Rjukan.
Ingen regiutdannelse
I vinter ble Brand satt opp av Teater Ibsen i kirker i Telemark, Vestfold og Oslo. Høy har hatt ansvar for konsept, manusbearbeidelse og regi. Forestillingen hadde opprinnelig premiere i 2016 og fikk strålende anmeldelser.
35-åringen har jobbet seg opp og fram uten regiutdannelse. Det er hun stolt av, men det har kostet mye i innsats og engasjement.
– Jeg ville bli regissør allerede på videregående, men tenkte at det ikke ville gå. Regilinja tar kun inn tre studenter hvert femte år og det virket håpløst å komme gjennom nåløyet. Jeg har søkt to ganger uten å komme inn, forteller hun.
Høy trodde derfor det var umulig å bli regissør, men det var likevel det eneste hun ville. Etter å ha studert teater- og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo startet hun som regiassistent ved Oslo Nye Teater og Nationaltheatret.
– Det var spennende og laererikt, men det var aldri noen som tok vare på deg eller ga gode råd, sier hun.
Det var likevel møtet med Norges største teater som ga henne selvtilliten hun trengte til å tørre og satse for fullt som regissør.
– Jeg oppdaget at jeg hadde trodd det var vanskeligere enn det det faktisk var. Jeg fikk ikke aerefrykt, men skjønte at jeg var bra nok, sier hun.
Ida Høy, regissør, produsent og manusforfatter
Trakassering
I høst kom oppropet #stilleforopptak, hvor 590 kvinner fra teaterbransjen fortalte om seksuell trakassering. Høy kjenner seg godt igjen.
– Man er sårbar når man som ung kvinne kommer utenfra og inn i teatermiljøet. Jeg er blitt tatt på puppene og det vaert noen kommentarer og hendelser, sier Høy.
Hun var forut for sin tid da hun i 2016 søkte Kulturrådet om midler til et prosjekt basert på en rapport om seksuell trakassering i teaterbransjen.
– Rapporten viste at det var mye seksuell trakassering i bransjen. Den var laget av Telemarksforskning på oppdrag fra Skuespillerforbundet, men ingen snakket om den. Det overrasker meg at ingen har snakket om dette før nå, i en bransje hvor man ellers skal debattere og ha åpenhet om alt, sier hun engasjert.
Høy fikk ikke støtte fra Kulturrådet til sitt prosjekt, men er glad det i ettertid er blitt rettet oppmerksomhet mot problemet.
– De aller fleste er rause og nydelige mennesker, men noen har vaert godt kjent innad i miljøet for å vaere ufine, men ingen har snakket om det. Jeg blir sint av å tenke på at ingen advarte meg mot visse personer da jeg kom inn i bransjen som ung jente, sier hun.
Sommerjobb på Union
Arbeidsmiljøet var ganske annerledes da hun i fire år hadde sommerjobb på Union i Skien.
– Jeg jobbet sammen med en haug med mannfolk og har aldri jobbet et sted med bedre arbeidsmiljø. Det var en fantastisk bra og tilrettelagt arbeidsplass, hvor folk trivdes og hadde det morsomt på jobb, sier hun.
Høy har også jobbet i barnehage, på kafé og som sekretaer i helsesektoren.
– Jeg er glad jeg har jobbet med mye forskjellig og har møtt alle mulige slags mennesker. Det er viktig i jobben min som regissør, sier hun.
Høy og samboer Thomas Bye møttes for første gang som tenåringer på teaterfestivalen Ibsenstafetten i Skien. De ble kjaerester i 2003, etter to år med brevveksling. Hun innrømmer at det blir mye teaterprat hjemme hos samboerparet.
– Vi er ekstremt nerdete når det kommer til teater, ler Høy.
Man er sårbar når man som ung kvinne kommer utenfra og inn i teatermiljøet