Ellinor Hamsuns ulykkelige skjebne
Inntil for 35 år siden var lobotomi en anerkjent behandlingsform i Norge. Ellinor Hamsun, Knut Hamsuns datter, er ett av de glemte ofrene.
Minst 11.500 personer ble lobotomert i Skandinavia fra 1939 til 1983, hvorav rundt 2500 i Norge. Disse menneskenes skjebne er for det meste dårlig dokumentert. Ellinor Hamsun (1916–1987) ble lobotomert to ganger i Danmark og endte sitt liv på et dansk sykehjem. I de store norske biografiene om Knut Hamsun er hun knapt nevnt, men en dansk sykejournal har dokumentert hennes skjebne. I 2004 skrev professor Gerd Høst om sitt ungdomsvennskap med Ellinor Hamsun i boka «Mange slags kjaerlighet».
Barneår på Nørholm
Ellinor Hamsun var den tredje av fire barn som Knut Hamsun fikk med sin andre kone, forfatteren og skuespilleren Marie Hamsun. Hun vokste opp på Nørholm ved Grimstad, og er beskrevet som oppvakt og sjarmerende. Til tross for gode skoleprestasjoner valgte foreldrene å ta henne ut av skolen da hun var 13 år, like før avsluttende eksamen. Hun ble sendt til klosterskoler i Tyskland, Frankrike og Belgia.
Knut Hamsun hevdet at kvinner var som blomster; de skulle kultiveres og bli tilbedt og ikke plages med eksamener. De skulle reise til utlandet, laere seg språk, bli vakre damer og sosialisere i samfunnets høyere lag. Selv om Ellinor var skuffet, fortsatte hun å elske og beundre sin far. «Det er mange slags kjaerlighet», sa hun.
Da Marie giftet seg med Knut Hamsun, måtte hun oppgi sin skuespillerkarriere. Hennes bitterhet over dette kan ha preget atmosfaeren i familien.
Fra tidlig barndom strevde Ellinor med å leve opp til foreldrenes forventninger. Ved en anledning sa moren til henne at hun ikke måtte spise så mye hvis hun ville bli filmskuespiller. Dette kan ha vaert et bidrag til det som skulle bli en årelang spiseforstyrrelse.
Teaterskole i Berlin
Fra 1936 til 1940 var Ellinor elev ved en velrenommert tysk teaterskole, samtidig som hun arbeidet som filmskuespiller i Berlin. I samme periode giftet hun seg med den tyske filmregissøren Richard Schneider-Edenhohen. På grunn av hans antinazistiske holdninger måtte de rømme fra Gestapo under annen verdenskrig. Han fortsatte å lage filmer, men til sin store skuffelse fikk ikke Ellinor roller i noen av dem. Etter krigen tok ektemannen ut skilsmisse og giftet seg med sin tyske sekretaer.
Ellinor fortalte en venn at når hun spiste, ble det altfor mye, og for å unngå å legge på seg, stakk hun fingeren i halsen og kastet alt opp igjen. Hun ble ofte sett alene på spisesteder i Berlin der hun satte til livs store porsjoner mat med mye øl til. Hun fikk aldri medisinsk hjelp for spiseforstyrrelsene, men etter et nervøst