Er det behov for større regulering av dagligvaremarkedet? Sannsynligvis.

Tom Erik Thorsen, sjefredaktør Lørdagskommentaren

Det er neppe et mål i seg selv, men hvis man vil bli virkelig rik her i landet, er det en god idé å starte butikk. Dagligvarebutikk, for å vaere spesifikk. Et gløtt på Kapitals liste over landets mest holdne viser at det er et stykke opp til skipsreder John Fredriksen, men Odd Reitan (Rema 1000) og Johan Johannson (Norgesgruppen) sannsynligvis har så de klarer seg. Kapital anslår de to sistnevntes formuer til henholdsvis 48 og 38 milliarder kroner. Stein Erik Hagen er ikke lenger «Rimi-Hagen», men han klarer seg han også, med 26 milliarder på sjuendeplass. Hagen har imidlertid ikke gitt seg helt i bransjen, all den tid han har betydelige interesser i Orkla. Hans Jørgen og Sverre Lorentzen i engrosselskapet Oluf Lorentzen kommer et godt stykke ned på listen, men har begge over to milliarder i formue. De eier også ni prosent av Norgesgruppen.

Årsrapporten til nettopp Norgesgruppen viser det man må kunne omtale som hyggelige tall: Driftsinntektene i fjor var på 85,6 milliarder kroner. Det er 5,5 milliarder mer enn året før og 9,4 milliarder mer enn i 2015. Resultat før skatt har, de siste tre årene, ligger på +/- tre milliarder kroner. Noe som gir en relativt lav margin, men det blir jo penger av det, om vi kan si det slik.

Så har Norgesgruppen, ifølge de ferskeste tallene, en markedsandel på 43,2 prosent. Butikkene har forskjellige konsepter og navn, men om det står Kiwi, Spar, Meny eller Joker over døren er eieren den samme. Det samme gjelder også Jafs, Mix og Deli de Luca. Norges største grossist heter Asko. Eier: Norgesgruppen ASA.

Coop har nest høyest markedsandel, med i overkant av 29 prosent. Dernest følger Rema, med 23,9 prosent per første kvartal i år. Utfordreren Bunnpris har 3,7 prosents markedsandel. Enkelt oppsummert: Tre store aktører kontrollerer dagligvaremarkedet i Norge.

På et debattmøte på mandag var Torbjørn Røe Isaksen (H) klar i talen: – Norsk matvarebransje er preget av for dyre varer, for lite utvalg, for lite konkurranse og for lite åpenhet, sa naeringsministeren, ifølge Dagens Naeringsliv. Med seg i bagasjen hadde Røe Isaksen en rykende fersk resolusjon fra Høyres landsmøte, der det slås fast at «for å åpne for nye digitale aktører må den store konsentrasjonen av markedsmakt rundt de nåvaerende dagligvarekjedene løses opp, blant annet ved å utrede et forbud mot såkalt prisdiskriminering i leverandørleddet i dagligvarebransjen».

Dagligvarebransjen er helt sikkert uenig i naeringsministerens karakteristikker, men at det er grunn til å vaere bekymret, kan det ikke vaere noen tvil om. Saerlig når man ser på mulighetene for å etablere ny og konkurrerende virksomhet. Hvilket er relativt liten, ifølge en rapport fra Oslo Economics, som har sett på det som omtales som etableringshindre i dagligvaresektoren. Her påpekes det blant annet at «relative volumgevinster i innkjøp – at aktører som kjøper store volumer fra leverandører oppnår mer fordelaktige betingelser enn aktører som kjøper inn mindre volumer – framstår som den mest betydningsfulle etableringshindringen». Et annet, interessant trekk er det norske importvernet, som igjen henger sammen med landbrukspolitikken, som – og ifølge Oslo Economics – «indirekte bidrar til høy konsentrasjon på leverandørleddet i Norge, samtidig som den innenfor flere viktige varegrupper hindrer bruk av utenlandske leverandører». Noe så prosaisk som tilgang til egnede butikklokaler er vrient, rett og slett fordi det er voldsomt mange butikker fra før.

Nettaktøren marked.no er kanskje et eksempel på hvor vanskelig det er å etablere seg. De oppga nettopp innkjøpsbetingelser som hovedårsak til konkursen. Konkurrenten Kolonial.no har inngått et slags tvangsekteskap med Rema 1000 for å få bedre innkjøpsbetingelser. Kolonial.no-sjef Karl Alveng Munthe-Kaas påpekte nylig i DN at Rema 1000 måtte droppe øl fra Hansa for å kunne ta inn større volumer – og dermed få bedre pris – fra Ringnes.

Ica og Lidl er en saga blott her i landet, men nå skal den britiske frossenmatkjeden Iceland forsøke seg. De har over 900 butikker i Storbritannia og 70 internasjonalt. Dagligvareekspertene gir dem imidlertid en relativt iskald velkomst. Odd Gisholt omtaler satsingen som «en halsbrekkende gjerning» og spår at det er svaert sannsynlig at de forsvinner ut av Norge igjen: – Alternativt kan det hende at de fortsetter, men er veldig små. De trenger både beliggenheter, kapital og engrosfunksjoner. Det har de ikke ennå, sier skiensmannen til Nettavisen.

Kjedekonsentrasjon er ikke et utpreget nytt fenomen. Det brer om seg i flere bransjer. Det er kjeder for det meste, og man kan få inntrykk av at stadig faerre får stadig større markedsandeler. Elektronikkbransjen er et godt eksempel, med Elkjøp og Power som de to store. Skal du handle sportsutstyr er det også et begrenset antall aktører etter hvert. Det er imidlertid ikke knyttet de samme bekymringene til disse bransjene som til dagligvare. Så er heller ikke sportsutstyr eller elektronikk like livsnødvendig på daglig basis. Mat er det. Jeg har ikke så veldig mye imot at folk tjener godt med penger og gjør det bra, men det er påfallende at de som konkurrerer om å selge oss maten billigst mulig kontrollerer så store verdier at de knapt kunne vaert større.

Er det behov for større regulering av dagligvaremarkedet? Sannsynligvis. Det smaker imidlertid nokså mye av fortid og andre ubehageligheter å innføre statlige direktiver for hva en matvare kan – eller ikke kan – koste. Det bør sitte langt inne å gå inn med tunge, politiske virkemidler, men det kan bli nødvendig. Mye vil nok også avhenge av hva Konkurransetilsynet finner etter det som beskrives som en razzia mot Norgesgruppen, Coop og Rema denne uken. – Formålet med kontrollen er å søke å bekrefte eller avkrefte mistanke om mulig overtredelse av konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid. Mer konkret, mistanken gjelder utveksling av strategisk markedsinformasjon, herunder pris, mellom kjedene i dagligvaremarkedet, sier avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet til Aftenposten, som først fortalte om aksjonen. Til E24 sier Gabrielsen at «det er sånn at om vi skal kunne gå på uanmeldt kontroll hos aktører må tingretten finne rimelig grunn til at det har vaert brudd på konkurranseloven, noe som retten har funnet i dette tilfelle». Saken er i en svaert tidlig fase, og man skal vaere svaert varsom med å konkludere med noe som helst, men at dette er dramatisk kan det ikke vaere tvil om.

Uavhengig av hva Konkurransetilsynet måtte konkludere med, synes det å vaere nokså åpenbart at dagligvaremarkedet har behov for mer og – ikke minst – reell konkurranse. Ikke for at flere skal blande seg inn i toppen av Kapitals liste over landets mest velbeslåtte, men for at forbrukerne skal få best mulig vilkår og tilbud. For mat må man ha. Det er antagelig en god idé at den kan komme fra flere enn noen få.

God helg, Telemark!