Spørsmålet som reddet unge Truls
Truls Omland Aasheim var barnevernsgutten som ville droppe ut av skolen. Så fikk han et spørsmål som endret alt. Les historiene om de små øyeblikkene i livet som fikk store konsekvenser.
Han var 13 år og lei av skolen. Truls Omland Aasheim gikk på ungdomsskolen i Åmot, og bodde på den lokale barnevernsinstitusjonen sammen med mange andre ungdommer. Tre år gammel ble han og storebroren flyttet fra moren til et barnehjem i Skien. Så bodde de i fosterhjem, før Truls endte opp på institusjonen i Vest-Telemark.
– Jeg var en rebell, den vågale i klassen. Jeg var til utredning for ADHD, men fikk aldri den diagnosen. Det var en vanskelig oppvekst, sier han.
Orket ikke mer av skolen
Ungdomsskolehverdagen i Åmot var tung. Det var tre måneder igjen til han hadde fullført 10. klasse, og skulle få flytte hjem til moren i Lunde.
Han var ukonsentrert, hadde lite energi i timene. Favorittfaget var sløyd, mens de teoretiske fagene var tyngre. Som regel gikk han gjennom hele skoledagen uten å spise mat. Da våren kom, var motivasjonen på bånn. Truls orket ikke mer skole og ville slutte. Da hadde han gått glipp av eksamen, hatt en uviss framtid foran seg og i verste fall blitt en del av den dystre statistikken over barnevernsbarn som faller utenfor arbeidslivet.
Rektoren Anders Sandvik så potensiale i den unge gutten, og ville strekke seg for å gi Truls motivasjon til å bli vaerende. Han kalte inn Truls til kontoret sitt og stilte følgende spørsmål:
«Hva kan vi gjøre for at du ikke slutter her?»
– Jeg tenkte først bare at det var noe surr han sa for å holde meg der, sier Truls.
Men Truls ga rektoren likevel et svar. «Skolemat!»
– Nistepakker har aldri vaert noe for meg. Jeg lot den som regel ligge urørt i sekken. Det var langt å gå til naermeste butikk.
– Det at jeg gikk gjennom skoledagen uten mat gjorde mye med motivasjonen og energinivået mitt, forteller han.
Rektoren tok ham på ordet, og iverksatte først en prøveordning med mat til hele skolen. Da fikk de servert ferskt brød og ferskt pålegg, og noen dager også varmmat.
– Da følte jeg meg sett, og lyttet til. Fortsatt er jeg veldig stolt over at skolen den dag i dag har gratis skolemat på grunn av mitt ønske.
– Jeg skulle ønske alle elever fikk mat på skolen. Det kan vaere mange ulike grunner til at elevene ikke har niste, sier han.
Dette jobber han med nå
Truls besto eksamen på ungdomsskolen. Etter det tok han fagbrev som billakkerer. I dag er han 27 år gammel, bor i Lunde, har to barn og jobber i selskapet Sør-Norsk Boring.
I arbeidet reiser han landet rundt og borrer fundament til alt fra boligprosjekter og vei- og jernbanebygging.
På arbeidsplassen er han de ansattes tillitsvalgt.
Selskapet tar imot laerlinger, og noen av dem har samme bakgrunn som Truls selv har. De kjenner han seg igjen i. Og han er bevisst på hvordan han skal møte unge som av ulike årsaker sliter med å passe inn i et arbeidsmiljø.
– «Rampeguttene» havner ofte bakerst i køen. Jeg er opptatt av å vaere åpen mot dem. Det kan vaere mange grunner til at de oppfører seg annerledes.
– Det er ikke sikkert det hadde gått galt med meg om jeg slutta på ungdomsskolen den gangen. Men når jeg ser tilbake på det nå, den måten rektoren møtte meg på og lot meg ta del i en avgjørelse, det er helt klart et veldig viktig øyeblikk i mitt liv. Så enkelt kan det vaere å skape et vendepunkt i et barns liv.