Det urbane språket

▶ «Vi er opptatte av at området skal vokse og fremstå mest mulig urbant, også når det gjelder valg av målform,» skriver Bypartiets Tomas Bakken til Skiens ordfører, i anledning debatten om hvorvidt nynorsk skal ha en framtid i det sammenslåtte fylket Vestfold og Telemark. Anbefalingen er klar: Dropp nynorsk.

▶ «Hev du vori i byen» spurte Kniperu’n. «A, de er’ke fritt for det», sae jae, «å jae måtte si atte de va veldi morro; men - de va nå likavel litt daut, de va’ke som den søttende mai!» «Jae ska si dae åffer de va daut, jae!» setter pluts’li Eri Blopøse i. «De er for de atte folk gjerne tar sae bådde en å to å tre ’kvartaer’ på nasjonaldaen, men så du faert mange fulle folk ida?» «Nei!», jae kunne ikke si de, «men», skreik jae rasans, «kom ikke å si noe vont om søttene mai, frihetsdaen, vi nordmennaer...!» Jae fikk tåraer i auene så rørete blei jae. Passusen over er hentet fra skriveriene til Jan Anker Frøydarlund, som i Varden skrev under pseudonymet Mattis O. Steinpokkaer. Etter at han hadde «labba runt i Sjeens by den første mai». Urbant?

«Det thelemarkiske Maal, som isaer i Ordrigdom staar Oldnorsken naermesta af alle Bygdemaal, viger mere og mere Plads for Bogmaalet,» sa Aasmund Olavsson Vinje sommeren 1853, ifølge Olav Vesaas. Dette var i en tid da landet var på søken etter et nasjonalt språk. Debatten er, med andre ord, ikke ny. Selv Grenlandsdialekten står fint plassert mellom det øst- og vestnorske. Bøyningen av hankjønnsord i skienssdialekten ligger endog naermere nynorsk skriftform enn bokmål. Så som ball - ballen - ballaer - ballane. Vårt fylke forvalter en språkskatt. Dette må vi ta på alvor. Som AO Vinje sa: «Thelemarken har sin store Betydning som Bro tilbage til os selv.» Vi blir neppe mer urbane av å skrote en målform.