Mediemakt og misbruk

Pressen er en maktfaktor i Norge. Den påvirker oss i dagliglivet, både med journalistikk og reklame.

Pressens rolle er å belyse de mørke og lyse sidene i samfunnet. Den må vaere kritisk og avslørende. Den må ivareta en balanse, slik at begge parter i saker kommer til ordet. Norge har dyktige journalister og en presse av god kvalitet, som vi trenger. Men, det er et men, vi lesere må ha anledning til ytring og kritikk når det glipper med avisens valg av stoff.

Et eksempel er saken på første side i Varden 11. april 18, hvor elever ved 8. klasse arrangerer en innsamling for den populaere laereren sin ved Bø ungdomsskole. Laereren er kreftsyk og trenger penger til immunterapi, ifølge Varden. Vi vil alle berømme 8. klassen i Bø for den varme og omtanke elevene viser for sin laerer.

Generelt så bør det vaere slik at syke og trengende får sin relevante og adekvate behandling over skatteseddelen. Det må selvfølgelig også gjelde laereren i Bø. Det er her det glipper. Varden burde heller prioritert tre avissider til kritikk av statens manglende dekning av viktig medisin til syke, enten det er muskelsykdom eller kreftbehandling. Dere er vaktbikkjer, ikke medlidende.

Selv Varden trenger subsidier fra Staten for å stå vertikalt i samfunnet, der er vi enige, mer subsidier, mindre reklame.

Det er ikke noe nytt at lokalaviser i Grenland har rørende kronikker om populaere personer som trenger penger til sin sykdom. Varden må ikke bli et mikrofonstativ og kontohjelper med en glasur av moderlighet, men rette krav om likebehandling, uavhengig av popularitet.