En jungel av tilbud
Behovet for kommunale helsetjenester er økende. Dette setter også press på tilbudet om fysioterapi og krav til effektiv organisering. Det kan vaere en utfordring å orientere seg i kommunal fysioterapitjeneste.
Kommunen kan velge å ansette en fysioterapeut med fast lønn, eller inngå en avtale med en selvstendig naeringsdrivende fysioterapeut om å jobbe et visst antall timer i uken, en såkalt driftsavtale. Innenfor visse områder er det utfordrende å fordele oppgaver uavhengig av hva slags arbeidsforhold eller avtale man har med kommunen.
En selvstendig naeringsdrivende fysioterapeut som har inngått en avtale med kommunen, er pliktig til å tilby fysioterapi utenfor egen klinikk ved behov for det. Det er nok mer effektivt å behandle pasienter i egen klinikk, og det er diskusjoner hvorvidt takstene er lagt til rette for å motivere en selvstendig naeringsdrivende til et slikt tilbud.
Tverrfaglig samarbeid er en viktig faktor i rehabilitering. Slike prosesser er ikke alltid like lett å tilpasse en takstplakat, dermed er det i mange tilfeller en enklere løsning at dette håndteres av fast ansatte fysioterapeuter.
En større del av rehabilitering, som tidligere ble gjort i spesialisthelsetjenesten, skal gjøres i kommunal tjeneste. Avtalen med Helfo er slik at en selvstendig naeringsdrivende fysioterapeut, ikke kan kreve refusjon for å utøve fysioterapi på en kommunal institusjon. Et økt behov for fysioterapi i institusjon må derfor gis i oppdrag til fast ansatte fysioterapeuter, slik avtalene er regulert i dag. Forebygging av fremtidige helseutfordringer er viktige kommunale oppgaver. Laerings- og mestringstilbud og Frisklivssentraler er gode tilbud. Forebyggende helsetjenester i skolehelsetjenesten og helsestasjon er udiskutabelt viktige satsingsområder. Det er trøblete å finne takst for forebyggende helsetjenester som kan brukes av selvstendig naeringsdrivende fysioterapeuter.
Jeg mener det er avgjørende med et godt tilbud av fysioterapi innen disse områdene. Dersom kommunene ikke får en styrket økonomi til å øke ressurs på fysioterapi, må man prioritere. Jeg mener det er et behov for økt satsing på fysioterapi. For eksempel mener jeg fysioterapeuter er en viktig aktør innen diagnostisering av muskel og skjelettlidelser, som med sin kompetanse kan avlaste pressede fastleger og bistå innen et område fysioterapeuter har spesialkompetanse. Ikke utenkelig kan en slik satsing forebygge både sykefravaer og kirurgiske inngrep.
Psykomotorisk fysioterapi er et viktig tilbud i kommunal helsetjeneste, som sammen med mange andre spesialområder ivaretas godt på ulike institutter. Det er liten tvil om at selvstendig naeringsdrivende fysioterapeuter med avtale er en baerebjelke i kommunale fysioterapitjenester. Men jeg tenker også at vi må rydde litt i jungelen av tilbud som finnes. Tre dører til fysioterapi i kommunen:
▶ Tilbud av fast ansatte fysioterapeuter – ofte iverksatt av et kommunalt tjenestekontor
▶ Tilbud av selvstendig naeringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale
▶ Helprivate tjenester Det kan vaere en utfordring å skille mellom selvstendig naeringsdrivende med avtale og de uten avtale. Mange institutter og enkelte fysioterapeuter tilbyr begge deler.
Min oppfordring er at det kommer klart frem hva som er hva og at kommunen har en oversikt over klinikker og fysioterapeuter med avtale på sine hjemmesider. Ideelt sett burde man separert et offentlig tilbud og et helprivat tilbud innen samme klinikk, med både ulik uniform og separat inngangsdør.
Jeg mener det er feil prioritering av våre skattepenger, dersom de går til å optimalisere løpesteget til en førtiåring i krise og at slik behandling blandes inn i et offentlig helsetilbud. På samme måte syns jeg det er trøblete at man blander inn alternative behandlingsformer og produktsalg som ikke hører hjemme i offentlige helsetjenester, i samme lokaler.
Vi kan si at markedskreftene innen helse går på steroider og river i en offentlig helsetjeneste. Jeg er redd dette vanner ut faget vårt, skaper en misforståelse av hva fysioterapi faktisk er og hva som er et offentlig ansvar for helsetjenester og hva som er opp til markedet å bestemme.
Jeg mener offentlige helsetjenester skal styres og finansieres av det offentlige. Det sikrer gode og likeverdige tjenester for alle.
Kommunene må sikres en økonomi som tillater tilstrekkelig ressurs samt gis verktøy for å styre prioritering og innhold i det tilbudet som er delvis privatisert.