Oss morgenfugler imellom

Det kan skje at man legger seg meget seint. Stundom er det så seint at det egentlig er ganske tidlig neste morgen. Men det foretrukne er som kjent å køye tidlig og stå opp på den tiden da mange natteranglere legger seg. Vi som begynner å dra på åra, finner på stadig dårligere unnskyldninger for å si god natt i anstendig tid. Den beste bortforklaringen er at man står opp så tidlig om morgenen, så da blir batteriene tomme før tida. Men årsaken til at man er oppe så tidlig er igjen at man hopper til køys lenge før tida, altså før Kveldsnytt. Med andre ord en ond sirkel som er ganske god.

Her om tirsdagen var jeg så tidlig oppe at jeg måtte slå i hjel litt tid før det sømmet seg å spise frokost. Det er jo en grunn til at det lysner allerede ved halv seks-tiden: Vi skal slentre en tur i det lokale skogholtet. Mange er i samme, eller i det minste lignende, sko. Det er utrolig hvor mange morgenfugler som drar til skogs for å gjøre seg mindre feite. For det er jo trimming som er drivkraften, hvis man da ikke har en aldri så liten hund som kan luftes i enden av et tau. Alle som går en tur på stien er oppsiktsvekkende fornøyde. For man blir jo imponert over seg selv når man greier å legge til seg nye sunne vaner, spesielt når den nye given varer så mye som to dager. Det er da vi kan synes synd på dem som sover bort aprilmorgenen, men dessverre er det ikke gjensidig. De som ligger og drar seg, synder ikke, og de synes trolig ikke det er noe skjønt å trave rundt i morgensola. Vi vet alle hvor vanskelig livet kan vaere når man bråvåkner av hylende vekkerklokker. Noen har da også bedre bruk for skjønnhetssøvnen enn andre. Kåre Willoch er et eksempel på konservative prioriteringer i verdensklasse. – Nu får det vaere nok kaffe for i dag, sier han klokka ett. Og da snakker vi om klokken ett på eftermiddagen. Altså like før leggetid for oss andre.