Tar farvel med gården og bedehuset

– Alt har sin tid. Jeg ser meg i grunnen ikke tilbake.

Det våres på gården Brenne på Valebø. Hvis vegger kunne fortelle, kunne det utvilsomt vaert skrevet bøker fra stedet. Gården var lenge sentral i dagliglivet i bygda. Her var det en gang i tiden både telefonsentral og postkontor. Kyr, kalver, griser og høns hadde sin naturlige plass på gården fram til slutten av 1970-tallet. Og i skogholtet nedenfor hovedhuset var det ofte livat. Der lå og ligger fortsatt det som i mange år var bedehuset på Valebø.

Skjenket i gave

– Bedehuset var mye brukt. Det var stor aktivitet, forteller Kittil Vala (69). Sammen med kona Karin eier han gården med tilhørende bygningsmasse, deriblant bedehuset der tomta ble skjenket i gave til bedehusbruk av Kittil Valas besteforeldre.

– I skjøtet fra 1930 står det at de fikk tomta for ei krone mot at tomta skulle brukes til kristelige formål, forteller Kittil Vala.

Og visst ble det kristenliv på plassen.

En gammel håndskrevet protokoll viser hvordan bedehuset var et samlingspunkt for mange. Huset ble tatt i bruk i form av en innvielsesfest søndag 19. oktober 1930.

Bedehusenes fall

I årene som fulgte var aktiviteten stor. Av protokollen framgår det at det i 1949 ble avholdt 84 samlinger i bedehuset. Sytten år seinere – i 1966 – hadde tallet sunket til 42. Etter dette gikk det bare ytterligere nedover. Den siste sang- og musikkvelden ble arrangert oktober i 2017. Hele bygda var innbudt.

– Det er sånn det er blitt i bedehus-Norge. Det blir lagt ned overalt. Bedehusene blir fjernet, brent og solgt. Utviklingen kan ikke stoppes, sier Kittil Vala. Bedehuset på Valebø er nå tilbakeført til gården. Samtidig er Kittil Vala i ferd med å trappe ned. Kona og han har kjøpt seg leilighet i Skien. Valebøeiendommen på 107 mål – og med eget bedehus – kommer snart for salg. Ingen av Valas etterkommere føler trang til å overta gårdsbruket. Kittil Vala baerer ikke nag.

Den vakre bygda

– Du veit, det er så fint her. Badeplassen er 1,2 kilometer unna. På søndagene om sommeren er det så vidt man får plass der nede. Og du har elva som flyter forbi, og ikke minst skogen, sier Kittil Vala.

– Hvordan blir det å ta farvel?

– Alt har sin tid. Jeg ser meg i grunnen ikke tilbake. Nå vil jeg ha litt mindre å gjøre – og reise litt mer ...

INNVIET FOR 88 ÅR SIDEN: Slik fortoner bedehuset på Valebø seg en sein aprildag i 2018.

NAERMER SEG FARVEL: Gården Brenne har vaert i familiens eie etter at Kittil Valas oldefar kjøpte eiendommen for 35.000 kroner i 1923.

SISTE VÅREN: Bedehuset i skogkanten syder ikke lenger av liv. – Alt har sin tid, konstaterer Kittil Vala (69) som gjør seg klar til å selge bedehuset sammen med resten av eiendommen på Valebø.