En­de­lig kun­ne hun spil­le på 17. mai igjen

En­de­lig spil­ling på 17-mai igjen: For Guro Lille­dal An­der­sen be­tyr korps på na­sjo­nal­da­gen enda mer enn for de fles­te.

Varden - - FORSIDE - Per.arne.rennestraum@var­den.no

▶ Guro Lille­dahl An­der­sen els­ker å spil­le i korps. 17. mai i fjor var ikke som na­sjo­nal­da­gen plei­er å va­ere. Noen må­ne­der i for­vei­en ble hun ut­satt for en al­vor­lig ulyk­ke da en ru­set bi­list kjør­te hen­ne ned.

▶ I går var hun til­ba­ke – for full mu­sikk.

18-årin­gen er en li­den­ska­pe­lig korps-en­tu­si­ast som skrev et flam­men­de inn­legg til Af­ten­pos­ten om korps­li­vets gle­der og nyt­te.

Det var 2016.

I fjor skul­le hun nok en gang ha spilt kla­ri­nett fremst i Men­stad skole­korps.

Men det kun­ne hun ikke. Noen må­ne­der i for­vei­en, i ja­nu­ar 2017, ble hun ut­satt for en al­vor­lig tra­fikk­ulyk­ke og ble lig­gen­de be­visst­løs med livs­tru­en­de ska­der i vei­kan­ten i Gre­go­ri­us Dags­sons gate.

Nå er hun til­ba­ke for full mu­sikk. En knall­hard opp­tre­ning ga re­sul­ta­ter.

– Bare litt små­ting igjen, sier hun.

Tren­te med kla­ri­nett

hen­ger

Alt­så en frisk og rask Guro. At hun ble frisk så raskt kan hun kan­skje tak­ke mu­sik­ken litt for.

For un­der opp­tre­nin­gen på Sun­naas syke­hus var ald­ri kla­ri­net­ten langt unna.

Le­ge­ne var med på no­te­ne, kan Guro for­tel­le:

– De sa det var god tre­ning å spil­le et in­stru­ment når man skal tre­ne seg opp. Man må ten­ke sam­ti­dig som fing­re­ne må ko­or­di­ne­res. Det var fint å ha noe an­net å gjø­re enn å sit­te og klem­me på en klump lei­re.

Kjør­te på og stakk av

Ulyk­ken var sva­ert om­talt i me­dia. Gjer­nings­man­nen stakk fra ste­det, men ble sei­ne­re dømt til fem års feng­sel.

At Guro i går var til­ba­ke i korp­set på en 17. mai øns­ket hun ikke å gjø­re noe stort num­mer av.

– Det er all­tid moro å spil­le på 17. mai. Det er like fint som det all­tid har va­ert, sier hun og smi­ler.

Det gror godt i Men­stad skole­korps.

– Vi har fått inn noen nye aspi­ran­ter. Det er vel­dig gøy.

Til sam­men er det 22 i korp­set. Guro er så li­den­ska­pe­lig opp­tatt av korps­mu­sikk at hun for et par år si­den skrev en ly­risk hyl­lest til korps­li­vet.

«17. mai blir in­gen fest uten korps. Et sking­ren­de hur­ra kan ikke er­stat­te mar­sjer og tromme­so­lo­er,» ble det grun­dig slått fast i et inn­legg som sto på trykk i Af­ten­pos­ten.

«Et sking­ren­de hur­ra og en sang in­gen kan mer enn førs­te ver­set av, kan ikke er­stat­te folke­k­ja­ere mar­sjer og tromme­so­lo­er som får blo­det til å bru­se», skrev hun vi­de­re.

For­fat­te­ren var 16 år da det ble skre­vet.

Sam­hold i korps

Nå er hun til­ba­ke for fullt. Hel­dig­vis.

– Hva er det som er så bra med korps?

Hun ser på kla­ri­net­ten, som tid­li­ge­re ble trak­tert av hen­nes far, NRK-jour­na­lis­ten Bo Lille­dal An­der­sen.

– I til­legg til det flot­te med 17. mai er det sam­hol­det i skole­korp­set. Vi blir en stor venne­gjeng, og vi tren­ger ikke va­ere så flin­ke for å få lov til å del­ta. Og så har vi det hyg­ge­lig, ikke minst på de man­ge tu­re­ne vi er på, sier Guro som kan se til­ba­ke på ti år som korps­mu­si­kant.

Det blir minst ett år til.

▶ Per Arne Rennestraum

GJERPEN: Som van­lig so­lid inn­sats og man­ge hurra­rop fra Gjerpen barne­sko­le.

PAPPAS GAM­LE: – Det er pappas gam­le kla­ri­nett, og den fun­ge­rer helt fint, sier Guro Lille­dal An­der­sen.

HEI, HEI!: Vin­king til kjen­nin­ger er en ob­li­ga­to­risk del av ri­tua­let.

HUR­RA: Det var et langt og sjar­me­ren­de barne­tog i Skien.

FOTO: PER ARNE RENNESTRAUM

FOTO: PER ARNE RENNESTRAUM

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.