Måtte rømme fra flammene
Hun trodde det var regnvaer og tåke ute, men skjønte at det ikke kunne stemme. Snart sto huset i full fyr.
▶ Therese Eilefstjønn våknet av at det knitret utenfor soveromsvinduet. Hun kom seg i rullestolen og reddet seg ut mens huset brant ned til grunnen.
Uro over det hun trodde var regnvaer ute, gjorde at Terese Eilefstjønn reddet seg ut i tide da huset hennes ble overtent og brant ned til grunnen tidlig torsdag morgen.
Hørte knitrelyder
Terese Eilefstjønn våknet ved halv fem-tiden torsdag morgen av at det knitret og «regnte» ute. Det syntes hun var litt merkelig, men la seg til å sove igjen. Likevel følte hun uro over det hun hørte, så litt etterpå satte hun seg opp i sengen og ved hjelp av fjernkontrollen kjørte hun opp persiennene. Da oppdaget hun tett «tåke» utenfor, og syntes også det var merkelig med det flotte vaeret som har vaert i dagesvis.
Ilden dryppet
– Men da jeg så det dryppet ildgnister og flammer ned fra markisa og opp under taksteinen, så skjønte jeg at det var full brann utenfor, forteller Terese Eilefstjønn (41) i Treungen i Nissedal, mens hun ser de sørgelige restene etter hjemmet hun har hatt de siste åtte-ni åra.
– Jeg ringte først foreldra mine, som bor i nabohuset, men ingen svarte. Deretter ringte jeg brannvesenet, kom meg i rullestolen og prøvde å slokke med brannslokningsapparatet mitt. Det var nytteløst. Jeg fikk kledd på meg, og kom meg ut. Da møtte jeg en fra brannvesenet og han fikk kjørt ut den spesialbygde bilen min fra garasjen.
Jeg (...) kom meg i rullestolen og prøvde å slokke med brannslokningsapparatet mitt.
Terese Eilefstjønn
Lysglimt i fortvilelsen
Terese blir blank i øynene når hun ser det nedbrente huset i Solliveien. På kort tid ble hele huset overtent, og brannvesenet i Nissedal hadde ikke muligheter til å redde det, da de fikk melding litt over klokken fem, torsdag morgen.
– Alle minnene, sier hun stilt. Rundt henne har det samlet seg folk fra nabolaget. Naboene stiller opp og hjelper til med å ta vare på det som kan reddes. Snart er det gledesutbrudd og varme klemmer i all fortvilelsen. En stor eske med bilder baeres ut, bunaden og bunadsskjorta, bunadsølvet og smykkene hun fikk til konfirmasjonen, samt en del andre gjenstander fra et rom som ikke ble berørt av brannen. Men ellers så er hele huset forvandlet til en ruin.
– Jeg er takknemlig for at jeg berget livet og kom meg ut. Det kunne jo gått verre, sier Terese Eilefstjønn. ▶ Kjell Peder Haugene