Ingen sommer uten riktig musikk

Sommeren er i gang og med det kommer behovet for den riktige sommermusikken. Du vet, låtene som er det siste du hører før du forlater stupebrettet og det første du hører når du bryter vannflaten igjen. Sangene som passer til grilling, jordbaerspising og køståing foran iskiosken.

Hva som til slutt ble denne sommerens største hit, får vi se om noen måneder. Hvilke gamle favoritter som dukker opp igjen, se det er atskillig lettere å forutse. Om du ikke liker musikk som inneholder ordene sommer og sol på diverse språk, kan du like godt ønske deg fram i tid til september med det samme. De kommende månedene vil nemlig by på store doser med Postgirobyggets «En solskinnsdag», Gylne Tiders «Sommartider» og» «Seasons in the Sun» med Terry Jacks. Og får ikke jeg høre Lillebjørn Nilsen synge om «Bysommer», kan jeg like godt forlate landet med det samme.

Felles for sommermusikken er i stor grad at vi har hørt de samme låtene i årevis, gjerne siden vår egen ungdomstid. For en 80-tallsungdom som meg selv, betyr det at David Bowies «Let’s Dance» er et sikrere kort for å få opp stemningen enn det som den samme legenden ga ut i tiårene før og etter. Og selv om alt fra Abba-katalogen er sikre kort for enhver som skal velge musikk til sommerfesten, kommer jeg også i humør av «The Heat is On» fra Agnetha Fältskogs solokarriere.

Men det er lite som fryder det musikalske sommerhjertet som musikken som minner oss om den første kjaerligheten, eller muligens den neste. «I Want to Hold Your Hand» med The Beatles, Stewie Wonders «I Just Called to Say I Love You» og Halfdan Sivertsens «Kjaerlighetsvisa» er sikre kort her og vil strømme fra en mobiltelefon naer deg. En ting er sikkert, en sommer uten nostalgiske musikkvalg ville gjort livet mindre rikt. Ha en gylden sommertid. Bjørnar Larsen journalist