– Kommunene har råd til barnehagekravene
Overskudd i kommuner som ikke innfrir den nye barnehagenormen, bør brukes til å betale for den, mener Frp. Konklusjonen får KS til å reagere.
I bare fire av de 99 kommunene som ikke oppfyller bemanningsnormen, er overskuddet for lite til å finansiere den. Det viser 2017-tall fra kommunenes interesseorganisasjon KS som Fremskrittspartiet har satt sammen.
– Jeg mener de 99 kommunene, hvorav 46 er styrt av Arbeiderpartiet, bør vaere villige til å sikre økt bemanning i barnehager. Og med overskuddet i 2017 har de all mulighet til å gjøre dette, sier Frps utdanningspolitiske talsperson Åshild BruunGundersen til NTB.
Hun viser til at Bergen i fjor hadde et overskudd på 1,1 milliarder kroner, og at det vil koste kommunen 83 millioner å følge normen.
– Det viser at det er rom for å følge normen, dersom man evner å prioritere, sier Frp-politikeren.
Bemanningsnormen ble vedtatt i Stortinget torsdag og går ut på at det maks skal vaere tre barn under tre år per voksen og maks seks barn over tre år per voksen i norske barnehager fra 1. august i år.
I de pågående forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett har KrF krevd 100 millioner ekstra til oppstarten i år.
KS: Må ha sunn økonomi
KS bekrefter tallgrunnlaget Frp legger fram, men mener det blir altfor enkelt å kreve bruk at kommunenes overskudd til å innfri normen.
– Å argumentere mot varig fullfinansiering av et statlig pålegg med at det er oppstått en overraskende engangsinntekt i 2017 har jeg veldig vanskelig for å se finnes god og saklig argumentasjon for, sier Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS, til NTB.
Han peker på at 2017 var et spesielt godt år for kommunene på grunn av høyere skatteinntekter, og på at det er små forventninger om at kommuneøkonomien blir like god i år og i årene fremover.
Eide minner om at kommunene bør ha et visst overskudd for å ha en sunn økonomi over tid. Det må tas hensyn til både når det gjelder varige inntektsreduksjoner eller varig økte utgifter, som en slik bemanningsnorm, understreker han.
Ap mener utspillet viser at Frp ikke forstår kommuneøkonomi.
– Ingen ansvarlige kommuner vil bruke engangsinntekter på varige driftsutgifter. Det er å gamble med innbyggernes penger, sier Aps utdanningspolitiske talsperson Martin Henriksen.
– Regjeringen fortsetter ansvarsfraskrivelsen og skyver regninga for sin egen bemanningsnorm over på alle andre. Det er tafatt og lite ambisiøst, sier han.
KrF-krav
KrFs utdanningspolitiske talsmann Hans Fredrik Grøvan sier oppfylling av normen i år først og fremst handler om å lage en overgangsordning for de private barnehagene, spesielt de små.
– Men vi vil også bedre finansieringen for de kommunene som fortsatt mangler midler etter en rettferdig fordeling, sier han til NTB.
Grøvan vil ikke svare direkte på om han er enig eller uenig i at de kommunene som ikke innfrir normen, allerede har nok penger.
– Vi forholder oss til de tallene vi har fått fra KS. Kan det legges fram dokumentasjon på at de kommunale behovene har endret seg, vil vi selvfølgelig vurdere ny informasjon.
Milliarder i overskudd
De 99 kommunene som ikke følger normen i antall ansatte, hadde i sum et overskudd på 7,2 milliarder i fjor. De samme kommune vil få en utgift på 700 millioner for å innføre normen både i offentlige og i private barnehager.
Rødt fremmet torsdag forslag om at bemanningsnormen skal gjelde hele åpningstiden, slik barnehageopprøret og foreldreopprøret krever. Det vil imidlertid koste 14 milliarder kroner ekstra årlig.
Barn i streik
Foreldre over hele landet tar i dag barna sine ut i streik fordi de mener bemanningsnormen som vedtas, er for dårlig.
– Ingen barn tar skade av en fridag med foreldrene for å oppleve demokrati og medborgerskap i praksis, sier Caroline Marita Omberg til Dagsavisen. Hun er en av initiativtakerne bak Facebook-gruppen «Foreldreopprøret 2018».
Det er rom for å følge barnehagenormen, dersom man evner å prioritere.
Åshild Bruun-Gundersen,
utdanningspolitisk talsperson i Frp